Steak (R)evolution – Regi: Franck Ribière – Frankrike – 2 t. 15 min.
Dette er en dokumentar som definitivt vil få tennene dine til å løpe i vann.
Premisset er enkelt: Franck Ribière har dratt verden rundt med et kamera, og besøkt verdens beste meat breeders og biffrestauranter. På veien møter han stolte oppdrettere, kunnskapsrike Michelin-kokker og lidenskapelige slaktere. I filmen presenteres en topp 10-liste over de beste biffene på kloden. Dette fungerer som en slags rød tråd i den ellers litt rotete historiestrukturen.
Filmtekniske problemer
For å ta det negative først, så må det nevnes at filmen har et litt amatørmessig preg i produksjonen. Den framstår som et familieprosjekt, da regissørens kone er oppført som produsent og klipper. Ikke noe galt i det for så vidt, men de ville hatt nytte av litt hjelp utenfra. Med noen enkle grep kunne Steak (R)evolution fungert mye bedre som film. Ribières opptak er lite oppfinnsomme, og håndholdt-filmingen er generelt klumsete. Med et bedre kamera og flere kontrollerte kjøringer og bevegelser, hadde produksjonsverdien steget betraktelig. Klippingen er dessuten svært ujevn.
En rundreise i biff
Når det er sagt, så må det sies at Steak (R)evolution er utrolig fascinerende som skildring av mennesker som brenner for mat, i dette tilfellet biffkjøtt. Regissøren selv kommer fra en biffproduserende familie, og filmen er intet mindre enn en kjærlighetserklæring til godt biffkjøtt. Disse menneskene har det samme sterke forholdet til kjøtt som andre har til god vin. Mange aspekter spiller inn i biffproduksjonen, for eksempel dyrenes fór, deres velvære og lagringen av de slaktede dyrene. Filmen tar dessuten for seg kulturforskjeller i ulike land når det gjelder måter å tilberede kjøttet, og hvordan kjøtt “skal være”. Ribiéres verk må i tillegg regnes som en kritikk av Frankrikes gjeldende regler for matproduksjon. Det agitereres sterkt for å endre til en praksis som vil gi bedre kvalitet på kjøttet som selges i butikkene. Det tas også til orde for økologisk landbruk og sunnere matvarer.
Til tross for filmens svakheter på den tekniske siden, er det her en flott reise filmen tar oss med på. Fra Frankrike til USA, Sverige, England, Skottland, Argentina og Japan. Det er en opplevelse av matkultur, lidenskap og biff. Masse biff. Jeg forlot kinosalen i svært sulten tilstand.
