Expedition to the End of the World Regi – Daniel Dencik – Danmark
Skrevet av: Ingrid Holtar
Verden brenner og isen smelter – så mye at hittil uutforskede havområder åpnes opp på Grønland. Expedition to the End of the World er en dokumentar som tar oss med på et skip lastet med forskere og kunstnere på deres ekspedisjon til verdens ende. Og ja, det er i dobbel betydning.
Målet for ekspedisjon er ikke helt klar, geologen forklarer det som at de har fått en sjanse de ikke trodde de ville få, og nå griper de denne sjansen. Sjansen til å se verdens ende, og til å se at verden ender. Det høres dramatisk ut, men det er ikke egentlig det. Først og fremst er det et interessant og morsomt møte mellom forskjellige fagdisipliner og måter å se verden på. Det er en blanding av vitenskap, kunst og natur, og et forsøk på å tenke på menneskets plass i en verden vi snart ødelegger for oss selv.
Dokumentaren er sterkest når den viser disse diskusjonene og de forskjellige innfallsvinklene. Sammen med det utrolig mektige landskapet som vakkert fanges av kameraet, skaper dette noe sterkt og tankevekkende. Det blir heller ikke så pompøst som jeg akkurat fikk det til å høres ut, for tankene er både banale og humoristiske, og symfoniene brytes brått av hard rock som får meg til å sitte og glise filmen gjennom.
Den er svakest når den forsøker for hardt å dramatisere ekspedisjonen, og noen få øyeblikk får jeg uønskede assosiasjoner til Discovery-serien Deadliest Catch. Når det er sagt, er dette et flott og voldsomt verk som anbefales på det sterkeste.
Expedition to the End of the World er en film det er vel verdt å se, om et problem det er vel verdt å tenke over, presentert på en praktfull og fascinerende måte det er vel verdt å oppleve.
