Hands of Stone er en film vi har alle sett eller hørt om før. Den er basert på livet til Roberto Durán (Edgar Ramírez), og viser hans reise fra en fattig gutt fra Panamas slummer til å bli en one-man army i bokseringen takket være mentoren hans, Ray Arcel (Robert Di Nero). Egoet tar over, familielivet og vennskapene rakner, og Ray Arcel blir hjemsøkt av sin fortid når mafiaen får høre ryktene om at han har begynt igjen med boksing, noe han lovet dem han aldri skulle nærme seg igjen.
Fra første sekund i filmen var håpet mitt ganske høyt, faktisk. Edgar Ramirez og Robert De Niro har en fin flyt den første gangen de møtes, men den ble dessverre konstant brutt opp av det litt for stive skuespillet til Rubén Blades, som spiller Carlos Eleta, Roberto Duráns manager. Edgar Ramírez gjør det klart for Ray Arcel at han aldri skal bli trent av en amerikaner. Hvorfor? Jo, fordi Panama lå i konflikt med Amerika, og han har vokst opp med amerikanske bøller i gatene siden han var liten.
Den første halv/kvart-delen av filmen er den beste. Vi får se barndommen hans, vi får se motivasjonen hans til å sloss i ringen gjennom hatet for Amerika, og vi ser han formes til personen han blir senere i filmen, og det hele gir ganske mye mening. Men så kommer vi filmens sub-plot. Og det er her alt begynner å rakne. Roberto Durán finner seg en jente han har lyst på, Felicidad Iglesias (Ana de Armas), på gata. Nei, seriøst – han bare ser henne og bestemmer seg for å følge henne og flørte. Ingen introduksjon, ingen tension, faen- jeg trodde de bare ville vise frem at han var en flørt! Men, han møter henne gang på gang enten uten sammenheng, eller så venter han på henne når hun er ferdig på skolen. Ting går videre og vi lærer nøyaktig hvor forskjellige disse to menneskene er. En har vokst opp i slummen, han kan ikke lese og har aldri gått på skolen. Og hun er en skoleflink gla’ jente som har vokst opp med en rik familie. Dette har egentlig potensialet til å være en interessant historie, men filmen klarer ikke å få meg til å bry meg om de.
Om du tror Rocky-filmene populariserte trenings-montasjen vil du fryde deg over hvordan Hands of Stone revolusjonerer formatet. FØDSELSMONTASJE! Herregud, dette er ikke hvordan du får deg til å bry deg om noens familie! Kort tid etter Roberto og Felicidad gifter seg for å leve i lykke til alle dagers ende skyter hun ut fem unger som jeg ikke husker navnet på. Den kyniske siden av meg viste seg frem da jeg innså, etter den tredje sexscenen, at Felicidad rett og slett bare er i filmen for to grunner.
- Roberto Durán giftet seg med Felicidad Iglesias i virkeligheten
- Filmen trengte litt øyesnadder
Når det er sagt, så handler ikke filmen bare om Roberto Durán. Den handler også om Ray Arcel, som elsker sporten så mye at han ikke klarer å holde seg unna. Husker du den konflikten med mafiaen jeg nevnte? Den løser seg fortere enn den blir etablert. “Hey! Du skulle aldri tjene en penge fra denne sporten igjen, det ble vi enige om!” truer mafiaen. “Joa, men jeg gjør dette gratis!” svarer Arcel. “Åja” nikker mafiaen. Mangelen på konflikt var forbausende og fikk bare en latter ut av meg.
Robert De Niro gir en ganske god opptreden i filmen, om det er noe å klage på er det hvordan filmen er skrevet. Han er enten en vis gammel mann, og for å understreke at han er gammel (skulle du glemme det), peprer han på med masse 40-talls slang som “Schmuck” minst en gang hver gang han er med i en scene. Ray Arcel har to roller. Enten er han en vis gammel mann med dype kunnskaper i sporten, nei- kunsten, som er boksing, eller så er han bare enda en gammel kar som står og skriker og glemmer all duft av ekspertise utafor ringen, akkurat som alle de andre på sidelinja som heier på Roberto Durán
Etter hvert får vi høre om Duráns største motstander hittil. “Sugar Ray” Leonard (Usher Raymond). Filmen bygger seg opp mot kampen, og Durán slutter å høre på både kona, Arcel og vennene hans. Egoet hans får alt til å rakne.
Også vinner han kampen.
Vent, hva!? Hva hadde alt det dramaet å si da? Dette lyser opp hovedproblemet mitt med denne filmen. Den mangler konsekvenser, som gjør at jeg ikke føler noe for karakterene. Etter han vinner kjører han på med festing og fråtsing som gjør han ufokusert på å vinne, og veldig fokusert på seg selv. Livet rakner enda mer. Det blir enda mer drama mellom Durán og kona, men problemet er at siden kjærligheten mellom disse to henger i en så tynn tråd fra starten av, kunne jeg blitt mer emosjonelt investert i en pappeske med et hull i.
Filmen fortsetter videre og “Sugar Ray” Leonard vil ha en omkamp. Ut av respekt for seerne- med tanke på spoilers, og for å ikke repetere meg for mye skal jeg ikke fortelle hva som skjer videre i filmen, men det er mye av det samme vi har sett. Han rakner videre, han blir slemmere mot folka rundt han, også kommer kampen.
Hands of Stone er ikke den verste filmen jeg har sett i det hele tatt, men den har for mange feil til å la det som er bra skinne igjennom. Den er preget av en sterk følelse av at ingenting har noe å si, og slutten av filmen føles rushed og uferdig. Jeg antar at mye av filmen ligger på gulvet i klipperommet. Dette er ingen film du vil trenge å se, men om du er spesielt interessert i boksefilmer, eller Roberto Duráns livshistorie, er denne filmen kanskje for deg.
https://www.youtube.com/watch?v=1W1L0WnVnjY
Hands of Stone - Regissert av Jonathan Jakubowicz, skrevet av Jonathan Jakubowicz; med Edgar Ramírez, Usher Raymond, og Robert De Niro. Spilletid: 111 min. Land: Panama, USA. Premiere: 16.09.16. Aldersgrense: 12 år.
