Parker – Regi: Taylor Hackford – FilmDistrict
Jason Stathams steinansikt. En gjeng brutale tyver. En trofast kjæreste. En bekymret svigerfar. Jennifer Lopez i undertøyet. En forelsket politimann. En utspjåka eldre dame. En mafiaboss fra Chicago. Falske identiteter. Forkledninger. Penger. Juveler verdt $75.000.000. Fine biler. Slåsskamper. Skuddvekslinger. Eksplosjoner. Parker har absolutt alt man kan forvente av en gjennomsnittlig actionthriller, og blir aldri stort mer enn nettopp det. Plottet er forutsigbart, musikken er overdreven og skuespillet er middelmådig. Actionscenene er vel og merke ganske spektakulære.
Etter et ran nekter Parker (Jason Statham) å la sin del av utbyttet gå med til å finansiere et nytt kupp. Resten av gjengen vender seg dermed mot han, banker han opp og forlater han langs veien i den tro at han er død. Dessverre for dem tar de feil, og Parker bestemmer seg for å ta hevn. At Parker har blitt snytt for sin del av ransutbyttet spiller egentlig ingen rolle lenger – dette er en prinsippsak.
Gjennom hele filmen satt jeg med en følelse av at alt ble litt lite troverdig. Parker er ikke bare mestertyv, men også slåsskjempe, forkledningsekspert, biltyv, skytterkonge, mesterdetektiv, og storsjarmør, uten at vi noen gang får noen forklaring på hvor alle disse ferdighetene kommer fra. Parker reiser seg alltid, selv etter de verste slåsskamper og skader, og ligger hele tiden ett eller to skritt foran motstanderen. Alle han møter på sin vei hjelper ham videre, uansett om han går i dress eller er dekket av blod. Selv om Parker gjentatte ganger havner i skikkelig trøbbel, skjønner man at ingenting virkelig biter på denne fyren. Dette til tross for at motivasjonen hans er litt så som så – er en prinsippsak virkelig verdt alt dette, Parker?
Parker er lettbeint underholdning, men også en fullstendig forglemmelig actionthriller.
