I sin andre musikk-biopic, har regissør Sam Taylor-Johnson nå vekket den folkekjære Amy Winehouse sin historie til live igjen. Back to Black ser på den britiske sangerinnens karriere som artist og den vemodige livsstilen som til slutt ville sette sitt tragisk preg på Amy Winehouse sin arv.
Vi møter Amy som en ganske rastløs, men inderlig tenåringsjente fra nord-London, spilt av den britiske skuespillerinnen Marisa Abela (mest kjent fra HBO Max-serien Industry). Filmen starter med å etablere Amys forhold til sine nærmeste, en stor og festlig jødisk familie hvor jazz, crooners og 60-tallets rock er det som gjelder. Farmor Cynthia er en stor inspirasjon for Amy både som musiker og generelt forbilde, og hun skryter av bestemors pin-up stil i gamle bilder. Også faren Mitchell, en taxi-sjåfør med et ønske om å bli en crooner à la Tony Bennett, har en stor innflytelse på Amy. Med dem i ryggen, samt manager Nick Shymansky, blir hun mer og mer kjent i musikkbransjen. Vi får se noen av Amys møter med venner, gutter og Camdens uteliv – noe som blir grunnlag for hennes sangskriving. Det er også disse inspirasjonskildene som skal bli problematiske for den unge musikeren – og som til slutt vil bli delaktige i Amys bortgang.
Marisa Abela gjør sitt beste i rollen som den utagerende sangerinnen, men treffer aldri helt blinken. Akkurat i det man kan tro på Abela som Winehouse, så blir man påminnet om at dette bare er en versjon med en gang hun begynner å synge. For det er ikke Amy Winehouse du hører synge i Back to Black, det er heller Abelas forsøk på artistens særegne stemme. Det blir gjort en hederlig innsats, men jeg sitter igjen med å lure på hvorfor Taylor-Johnson tok dette valget da det hele virker ganske unaturlig og overdrevent i munnen på Abela. Dette kommer spesielt fram under opptreden av hiten “Stronger Than Me”, som blir brukt i traileren til filmen, der uttalen til Abela nesten virker mer som en parodi enn en hyllest. Taylor-Johnson skal likevel ha for å vise et realistisk bilde av London som en storby med en yrende utelivs-kultur, selv om den til slutt faller i samme felle som mange andre biopics. Med et litt kjedelig visuelt og narrativt uttrykk, trolig preget av en frykt for å tenke utenfor biopic-boksen, blir biografien om en banebrytende artist som Amy Winehouse ganske mørk og lite original.
Enten man syns at den kontroversielle kjæresten Blake Fielder-Civil er en tragisk skjebne eller ikke, så er det godt etablert (også uttrykt av han selv) hvilken negativ innflytelse han hadde på Amy Winehouse. Dette blir delvis vist gjennom Jack O’Connells sjarmerende samt destruktive versjon av Fielder-Civil, noe som hjelper oss forstå Amys konstante besettelse og kjærlighetssorg litt bedre. Taylor-Johnson stiller seg nøytral eller “ikke-dømmende” til dem rundt Amy Winehouse i Back to Black. Dette kan tenkes å være på grunn av filmens kritiske blikk på paparazzi og tabloidenes rolle i det hele, og da en slags kommentar fra filmskaperne om mediers tendens til å dømme kjendiser. Også faren Mitchell, som er spilt av Eddie Marsan, blir nærmest hyllet i Taylor-Johnsons versjon av livet til Amy Winehouse. Jo da, hun var en selverklært “daddy’s girl”, noe hun hadde tatovert på armen. Men deres kompliserte forhold var også en del av hennes historie, og fortjener å bli utforsket her om filmen skal gi Amy Winehouse noe respekt posthumt. Her blir Amys liv nærmest redusert til en anti-rus film, et element som man absolutt burde ta lærdom fra, men som virker litt unyansert og gir tyngde til fansens bekymringer. Dermed sitter man bare igjen med en slags tomhet etter filmen
Jeg skulle gjerne sett mer av Amys bragder – noe vi absolutt får være en del av – men som mangler noen store høydepunkt. I tillegg er det spesielt å gi filmen tittelen Back to Black, oppkalt etter det suksessfulle comeback-albumet til Winehouse, men å vise veldig lite fra perioden rundt innspillingen av dette albumet. Å vise mer av dette hadde nok gitt filmen mer balanse og minsket følelsen av uforsiktighet fra filmskapernes hold. Jeg mener vel egentlig at Sam Taylor-Johnson og manusforfatter Max Greenhalgh har bitt av en større bit enn dem kan svelge med Back to Black.
"Back to Black" regissert av Sam Taylor-Johnson. Med: Marisa Abela, Jack O'Connell, Eddie Marsan og Lesley Manville. Spilletid: 2 timer og 2 minutter. På kino 12. April 2024.
