«Palm Springs» – Samme oppskrift igjen og igjen og igjen
Palm Springs følger en kjent oppskrift med en historie du nok har sett før, men perspektivene den tar opp er også nye og interessante.
«Nomadland» – Varmt om livet på veien
Ikke mindre enn nødvendig å få med seg.
«Yellow Cat» – Meningsløs og kjedelig
Jeg har sjeldent blitt så skuffet av en film som jeg ble av denne. Heldigvis var den ikke lenger enn en time og tretti minutter.
«Et Glass Til» – Midtlivskrise, The Movie
Det er ingen tvil om at Thomas Vinterberg har full kontroll på hva en skikkelig underholdende film innebærer. Et Glass Til har alt; fra kjærlighet, vennskap og familie til uhorvelige mengder med alkohol.
«Deerskin» – Skinnjakker er dødstøffe
Fransk metafiksjonell «off-beat» seriemordarfilm om ein sosialt tilbakeståande kar som likar skinnklede, og filmar film med eit videokassettkamera. Det vert vanskeleg å finne ein film som er meir skreddarsydd til min personlege filmsmak.
Kosmorama 2020 – Dag 5
Peder må dessverre ta seg litt fri fra festivalen for å arbeide med skoleoppgaver. Jonas er uansett sterkt til stede i diverse kinosaler, og har fått med seg to gode filmer og en svært (svært!) dårlig en.
Kosmorama 2020 – Våre anbefalinger
Da er det endelig helg! Om man har litt tid til overs og kunne tenke seg å se en god festivalfilm kan utvalget virke lammende stort. For å gjøre utvelgelsesprosessen litt lettere har vi skribentene satt sammen en liten liste med våre personlige favoritter fra årets festival.
«The Peanut Butter Falcon» – En Road Trip-film med en genial vri!
Herregud for en sjarmerende film! Det er lenge siden jeg har sittet gjennom en film med et glis om fjeset, men gjett om det ikke var nettopp det jeg gjorde med denne filmen.
Kosmorama 2020 – Dag 4
Rettsaksdramaene kommer som en perle på en snor under årets festival, og våre anmeldere har fått med seg to av disse. I tillegg har Jonas fått sett det hallusinatoriske iranske selvmordsdramaet Dance With Me.
«Om Det Uendelige» – Tam for Roy Andersson tydar framleis bra film.
Kunne eg truffe ein regissør som ville vorte moro og ta ein pils med, er det alle andre enn Roy Andersson. Han skapar uansett skjønne måleri frå det ufyselege i kvardagen. Vakker poesi frå gufsen melankoli og trist meiningslausheit.