Forrige uke samla den norske filmfiffen seg i Filmens Hus i Oslo for å få presentert høstens norske filmprogram. For oss fattige Trondheimsbaserte journalister ble arrangementet også streamet til Prinsen Kino der vår lokale fiff også fikk med seg presentasjonen. Totalt ble 14 filmer presentert med filmklipp og følgende intervju. Jeg skal nå prøve å ta dere igjennom den norske kinohøsten og presentere hver film i korte trekk. For å spare litt tid og sideplass kommer jeg uansett til å ta for meg noe i bolker, mens det jeg personlig ser på som de mest interessante prosjektene blir dekket i litt mer dybde. Nå denne første uka tar jeg for meg barnefilmene og komediene, i neste uke vil jeg ta for meg et par interessante enkeltfilmer sammen med høstens dramafilmer.
Barnefilm
Askeladden i Soria Moria Slott, Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul, Dektektivbyrå nr.2: Operasjon Mummi, Kaptein Sabeltann og den magiske diamant, Brillebjørn på ferie, Villmarksbarna – en eventyrlig reise.
På barnefilmfronten blir høsten preget av oppfølgere. I første omgang fikk vi allerede nå i helgen som var. Her blir kongen forgifta og Askeladden, med prinsessen på slep, må reise ut for å finne Soria Moria slott der man finner den eneste kjente motgiften. Filmen følger i de vante banene fra forrige film, med en hel flora referanser til norske og europeiske eventyr, men med et bemerkelsesverdig unntak. Lik veldig mange andre av årets barnefilm-oppfølgere får vi introdusert en kvinnelig hovedkarakter i tillegg til hovedpersonen som vi allerede kjenner. I Soria Moria er denne karakteren prinsessen, som nå på mange måter blir den nye hovedkarakteren som gjør at publikum på ny kan bli introdusert for Espen sin magiske verden. I 2017 var Askeladden årets mest sette film helt fram til Star Wars: The Last Jedi kom og stjal plasseringa dagen før nyttår. Begge seriene venter oppfølgere i år, og det skal bli spennende å se hva som blir resultatet på årets kinolister.
En annen oppfølger som ble presentert var filmen med den over gjennomsnittet lange tittelen Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul. Her blir vi interessert for lille Elise som må få hjelp av Snekker Andersen og Julenissen til å få den så fælt glemske bygda hennes til å huske julen. Vi følger her på flere måter samme sporet som i Askeladden med at en ny kvinnelig karakter kommer og supplerer over for en mannlig karakter fra den forrige filmen. Konseptet virker også ganske gøy, med en bygd som glemmer alt det som tenkelig kan glemmes. Med en relativt tidlig premiere kan filmen fort, om den gjør det bra, bli en nasjonal gatewaydrug til julestemning.
Den populære bokserien Dektektivbyrå nr.2 får også sin andre film i form av Dektektivbyrå nr.2: Operasjon Mummi. Jeg anmeldte selv den første filmen og bedømte den som veldig merkelig og mørk i forhold til det som virket som en yngre målgruppe. Det virket uansett som om filmskaperne var blitt klar over det. Det ble forklart at oppfølgeren blir hakket mer uskyldig og hakket mer actionpakka enn den første filmen. Målgruppa har fått en nedjustering fra hele 11 år til 6-7 års alderen. Det virker foreløpig mye mer lovende.
Et animasjonsprosjekt som var overraskende imponerende, var Kaptein Sabeltann og den magiske diamant. Filmen er ifølge filmskaperne den første i Norge som har brukt live-action referanser for filmen i sin helhet. Dette var noe som ga mye rom for improvisering både med replikker og med bevegelsene. I den lille filmsnutten som ble vist ble resultatet veldig tydelig. For å bruke et merkelig utrykk, vil jeg si at bevegelsene til karakterene var veldig engasjerende. Bevegelsene hadde en flerdimensjonalest til seg som gjorde dem gøye å se på. Attpåtil føltes verdenen levende og gøyal. Et godt karakter- og universdesign gjør at det som for lengst har blitt en gammel franchise igjen er noe man, iallfall jeg, kan være entusiastisk for. Forhåpentligvis leverer resultatet etter forventningene.
Et prosjekt som er interessant av helt andre grunner er Brillebjørn på ferie. Filmen er basert på tv-serien Brillebjørn og satser mot målgruppen 3-4 år. Det er ikke noe filmskaperne har tatt lett på. I motsetning til vanlig narrativ film er Brillebjørn på ferie mer segmentert og mer basert rundt små historier som kobles sammen. Filmskaperne påpekte også at de hadde passet på å få med dansepauser med jevne mellomrom for at barna ikke skal begynne å kjede seg i kinosetet. De kommenterte også hvordan de ikke hadde store forhåpninger for at de voksne bli fan av nyvinningen. Om filmen slår an like godt som tv-serien er det alltid gøy å se alternative filmfortellingsformer.
En annen tv-serie som blir film, er Villmarksbarna med Villmarksbarna – en eventyrlig reise. Der vi denne gangen følger familien Krempig til Grønland. Uten at jeg har en dyptgående kjennskap til serien ser filmen ut som en lengre, og noe mer ambisiøs, episode fra den; i jordnær dokumentarisk stil. Det er uansett sikkert spennende for en yngre fanskare og oppleve det eksotiske inuittlivet på Grønland. Et fokus på miljø og klimaendringer er også noe som ble hintet om, så hvordan dette blir løst, og rettet mot målgruppen, er også spennende.
Komedier
Hjelperytteren, Swingers.
Høsten byr på to forskjellige typer komedier. Først Hjelperytteren som er en satire på dopingskandalene som kom fra sykkelmiljøet rundt 2012. Filmen tar for seg en fiktiv liknende sak, kanskje overraskende nok, fra kvinnesyklingen, der hovedkarakteren rett og slett ikke greier å sitere den velkjente unnskyldningsrekka. Klippene fra filmen blandet en nøktern stemning med element av bekmørk humor. Hva filmen blir til slutt er jeg veldig usikker på, men jeg også veldig spent. Filmen har helt klart potensiale til å bli en favoritt blant dem som liker den litt merkelige filmopplevelsen. Traileren har uansett en viss nøkternhet som gjør meg skeptisk til hva den har på lager. Elementer som overtoninger fra det norske flagget til blodoppløysing, eller et knallrødt Shining-esque baderom er gøyale virkemiddel jeg gjerne kan se mer av. Og en kvinnefiksert, kvinnelig regissert, historie er noe som absolutt er velkommen inn i kinorekka.
Swingers er det andre humorinnslaget på høsten. Tonen er som navnet antyder annerledes. Med mye klein humor, og kleinhet ellers, blir vi presentert for komplikasjonen når to par bestemmer seg for å eksperimentere seksuelt. For noen som meg, som er tolvåring mentalt, kan filmen virke akkurat dum-morsom nok til å fungere. Med erfarne komikere som Stig Frode Henriksen og Zahid Ali i hovedroller, og det som virker som stor frihet for disse til å eksperimentere med manus, er det lov å håpe at filmen faller på rett side av linja. Det er også fullt mulig at det blir noe for internt. I intervjuet som ble gjort virket komikerne til tider litt for glade i å snakke om hvor gøy det var å spille inn sexscener med hverandre, og det er kanskje det som gjør meg veldig usikker på om det faktisk blir noe bra å se på til slutt eller bare et lite gøy kompisprosjekt som aldri burde få lov til å nå et kinolerret.
Trailere
Trailer for Swingers er ikke sluppet enda.
