Maria (Ale Ulman) og datteren Leonor (Amalie Ulman) bor i Gijón nord i Spania. Ikke bare er selve byen preget av Spanias nylige finanskrise, med nedslitte og tomme butikklokaler på omtrent annethvert gatehjørne, men mor og datter-paret kjenner selv på de økomiske vanskleighetene etter at deres tidligere luksusliv har blitt erstattet med en trang liten leilighet og arbeidsløshet.
Utkastelse er kun noen måneder unna, så de to benytter dagene til å holde den gamle velstående fasaden oppe. De stjeler noen småting og mat de trenger fra butikker, handler billig designerklær for senere å returnere de rett før fristen går ut, og gjør egentlig det de kan for å holde fast med det imaget de ikke bare er vant til, men som de også syns de fortjener.
Amalie Ulman har regissert seg selv og sin mor med humoristisk blikk på Spanias finanssituasjon. Damene spiser tørre kjeks på et trangt kjøkken og går ut i Prada. Leonor vurderer prostitusjon i filmens åpningscene, men innser at det kanskje ikke er verdt de 20 euroene hun hadde fått, noe som så vidt holder til en bok hun har lyst på. Senere får hun et tilbud om et flott jobboppdrag i New York, men etter hun forstår at flybilletter ikke er inkludert i avtalen forklarer hun at hun er nødt til å sjekke timeplanen for å se om hun har tid.
Ulman ser humoren i kvinnenes nesten tåpelige forsøk på å holde omverden uvitende om deres økonomiske problemer, men filmen er heller ikke helt uten alvor. Blant de komiske situasjonene og sjamerende scenene i hjemmet ligger et uhyggelig, men altfor ekte alvor. Hjemløshet er faktisk like rundt hjørnet, og straffeforfølgelse er en reell risiko som følge av tyveriene.
Amalie Ulman har selv regissert, skrevet og produsert filmen, som også er hennes første, og satt filmen til byen hun selv vokste opp i. Ulmans debut sjarmerer. Ikke bare gjennom sitt sentrale kvinnepar og deres utflukter og samhold, men også gjennom Ulmans filmspråk.
Med tydelig inspirasjon fra livlig nybølgeestetikk leker filmen seg i svart-hvit palett med iøynefallende overganger og plutselige nærbilder i total stillhet. Å se for langt vekk fra en vondt virkelighet er nok aldri et klokt valg, men Ulmans valg med å se den spanske finanskrisen gjennom en sjarmfull, komisk linse fungerer (kanskje overaskende) veldig godt.
El Planeta. 2021. Regissert av Amalie Ulman med Amalie Ulman, og Ale Ulman. Spilletid: 81 minutter.
