The Fifth Season – Regi: Peter Brosens, Jessica Woodworth – BO Films
Skrevet av: Edvard Holmen Minge
Til venstre sitter en mann. Til høyre, på den andre siden av bordet står en hane. Kamera beveger seg sakte frem og tilbake mens denne mannen prøver å kommunisere med hanen. Sånn starter The Fifth Season. Etter dette skulle drøye 90 minutter med fascinerende film sanses i en halvfull sal 2 på Nova Kinosenter.
Vi er i en mindre landsby i Belgia og det er vinter, men når bålet på seremonien som markerer vinterens slutt ikke vil ta fyr, forstår vi etter hvert at noe er galt. I etterkant viser det seg at biene ikke svermer og at kuene ikke gir melk – Naturen fungerer ikke som den skal. Med dette mysteriet i virke følger vi karakterene i tiden deretter. Vi ser karakterene i denne vanskelige situasjonen gradvis drifte over mot galskapen.
The Fifth Season er ikke lik mange filmer du har sett før. Det er ikke mange tvister eller plutselige endringer, det er en rolig skildring som beveger seg i et sakte tempo. Det finnes ikke nye ressurser lenger i den lille landsbyen, og dette er problemene filmen arbeider med hele veien.
Dette er en film sammensatt av lange innstillinger, med et tregt bevegende kamera, akkompagnert av et rolig og ustabilt pulserende lydspor. Vi får muligheten til å granske hvert eneste bilde nøye. Vi kan se at denne filmen har et stilfullt visuelt utseende – hver eneste innstilling har noe interessant ved seg. Grunnelementene mise-en-scene, kinematografi og lyd er nydelig utført i denne filmen. Personlig kan jeg ikke komme på mange filmer som er bedre utført eller mer interessant på det planet. Det er disse elementene, i tillegg til filmens fjollete kalkulerte banaliteter, som gjør den underholdende og hele tiden spennende å følge med på. I tillegg har filmen har lite dialog, og det passer veldig godt inn i filmens smygende gråtone. Bruken av lite dialog fremmer dessuten filmens utsøkte stil.
Det er kanskje en vanskelig situasjon og sette seg inn i, men filmen forteller oss hvordan det kanskje kan gå om vår planets frodige fruktbarhet skulle minke eller forsvinne. Gjennom å skildre denne utenkelige situasjonen, så ser man fort hvordan man avhenger av naturen og ressursene der ute.
Fortellermåten og formspråket er spesielt og annerledes enn det vi vanligvis betrakter som fiksjonsunderholdning, det er ikke dermed sikkert at det blir like godt likt hos alle og enhver. Uansett, så har The Fifth Season en sjokkerende slutt, som jeg vil si understreker poenger rundt et eventuelt budskap. Om filmen har et budskap, så har også jeg et budskap med denne teksten: Se The Fifth Season, det er en opplevelse om du liker den eller ei!
Stilfull og sikker: The Fifth Season er god på flere plan – Topp underholdning, og nok av interessante elementer til at du kan tolke, undre og tenke deg til Belgia og tilbake.
Du har fortsatt mulighet til å se den på Kosmorama!
Lørdag: Klokken 13:30
Søndag: Klokken 09:00
