I Frankrike ble loven om lovlig abort først satt etter en prøveperiode på to år, da den endelig ble permanent var året blitt 1979. Den siste kvinnen som ble henrettet med giljotinen var Marie-Louise Giraud. Hun ble myrdet for å ha hjulpet 27 kvinner med å ta abort.
Filmen Happening (L’événement), regissert av Audrey Diwan, er basert på boken med samme navn (2000). Boken er en selvbiografi skrevet av den franske forfatteren Annie Ernaux. Tittelen er et resultat av tabuen ordet hadde tiden hendelsen skjedde. Ernaux har alltid vært politisk engasjert i kjønn og klasse.
Året er 1963. I Frankrike møter vi Anne Duchesne (Anamaria Vartolomei), en ung jente som studerer litteratur (Littérature) på universitetet. Anne er 3 uker på vei og vet det ikke enda. Foreldrene driver et lite spisested og de minner henne på at hun er heldig som får studere som hun ønsket. Anna er en av mange jenter som måtte finne andre løsninger for å kunne leve livet de ønsker. Som hun sa det selv “jeg vil ikke ende opp med et barn jeg hater, for livet det tok fra meg. Jeg vet ikke om jeg kan elske det”. Også verdt å nevne er at vi aldri ser ting bli gjort mot henne. Vi ser det heller skje fra hennes side, som om vi opplever det sammen.
Filmen viser konflikt med venner, med leger og med faren til barnet. Vi ser henne møte på atter en blindvei, og føler med i frustrasjonen over å ikke kunne gjøre noe. Det er et interessant dilemma det er vanskelig å klandre folk for å ikke ville involvere seg, da dette kan føre til at de selv blir straffedømt. Jeg må nevne at Anamaria Vartolomei spiller utrolig godt i rollen sin, og greier å virkelig få oss til å føle de utrolige mentale og fysiske skadene dette bruddet på menneskerettigheter medfører. Samtidig blir det stadig nevnt alle de kvinnene som dør av å prøve alternative metoder. Eller de som drar til sykehuset og overlever, for at legen så noterer det som en abort. Som resulterer i at kvinnen får fengselsstraff. Anna blir dermed en av de heldige kvinnene i hennes situasjon.
Diwan forteller historien godt, selv om det alltid er noe tungt og vanskelig med å skulle vise det som er umulig å vise. Jeg føler virkelig den satte et spor i meg, og vil påstå det gjaldt flere i salen. I dag når jeg ser denne filmen er det 8. mars. Kvinnedagen. Og mens jeg skriver dette, sint og frustrert, vil jeg minne om at dette er realiteten for utallige kvinner, til og med i 2022.
Happening. 2020. Regissert av Audrey Diwan med Anamaria Vartolomei, Luàna Bajrami, Kacey Mottet-Klein. Spilletid: 100 minutter.
