Meny Lukk

17. Mali: “Yeelen”

Yeelen (1987) – Regi: Souleymane Cissé – Les Film Cissé / Atriascop Paris / Mali Government – 1 t. 45 min.

Yeelen
er basert på en gammel bambarisk folklore som trolig dateres så langt tilbake som til det trettende århundre, lenge før kolonitiden. I denne filmen følger vi en ung trollmann ved navn Niankoro. Hans far er også trollmann, men en ond en, som er på konstant leting etter sin sønn for å drepe ham. Niankoros mor føler at hans far ikke er langt unna og sender sin sønn ut i verden. På sin ferd blir han vitne til alle stammekrigene som river landet fra hverandre. Han hjelper til og med en høvding beseire sine fiender, og kongen gir Niankoro tilbud om en plass ved hans hoff, men Niankoro sier nei takk, fordi han vet at han må møte sin far, ansikt til ansikt, før eller senere.

Yeelen er en spesiell, åndelig og naturrelligiøs film. Men det beste er at det ikke føles surrealistisk. Det føles mer ut som en faktisk folklore på grunn av den ikke-vestelige dramaturgien som blir brukt. Jeg liker det faktum at filmen inneholder virkelig magi i en førindustriell verden hvor gud fremdeles styrte universet. Det gir den perfekte gudfryktige atmosfæren over filmen. Kanskje det beste øyeblikket i filmen er når far og sønn endelig møtes i en intens slåsskamp hvor Niankoros tryllestav sender ut et intenst lys som om hele kosmos er i ferd med å eksplodere.

Selv om denne scenen kan virke litt simpel filmmatisk sett sammenlignet med vestelige lands utrustning, er det sterke følelser som er satt i sving og man får lyst til å bli litt overtroisk av seg etter å ha sett denne filmen. Men filmen gjør også litt narr av naturreligionene, for eksempel når høvdingen ber til Niankoro om hjelp med en av sine koner som ikke klarer å få barn. Niankoros løsning er å ta saken i egne hender, hvis du forstår hva jeg mener. Kona har dermed vanæret sin ektemann og må ta følge med Niakoros og hans ferd videre.

Dette er en film som det skulle ha vært flere av, som tar for seg de gamle fortellingene på en simpel måte slik slike historier er fortalt i utgangspunktet, hvor absolutt alt kan skje og det er bare fantasien som setter grenser. Et absolutt enestående bidrag til verdensfilmen.

Relaterte innlegg