Meny Lukk

55. Irland: “The Guard”

The Guard (2011) – Regi: John Michael McDonagh – Reprisal Films / Element Pictures m.fl. – 1 t. 36 min.

Nå har vår rundtur rundt verden i filmform kommet til Irland. Et land jeg har hatt stor respekt for siden en to uker lang klassetur til Belfast og Dublin et par år tilbake. I Dublin besøkte vi blant annet en kortfilmfestival, et sterkt bevis på at filmen lever sterkt også på den grønne øya, og et mindre kultursjokk, da irsk kortfilm er noe helt annet enn hva jeg var vant til på den tiden. Men det er ikke det jeg skal snakke om nå, nå skal jeg snakke om The Guard fra 2011.

Grunnen til at jeg valgte å se nærmere på The Guard er enkel. Rett før jul så jeg, og anmeldte, filmens spirituelle oppfølger, Calvary, også regissert av John Michael McDonagh og har Brendan Gleeson i hovedrollen. Begge filmer er satt til den irske landsbygda og har et heller spesielt rollegalleri. I Calvary er det snakk om en noe utradisjonell prest, mens i The Guard er det snakk om en utradisjonell gard: irsk politi. Det er også flere likheter, men jeg skal ikke gå inn på alle i fare for å ødelegge historien til disse to flotte filmene.

At disse to filmene har likhetstrekk er i grunn ingen overraskelse. De er begge en del av “selvmordstrilogien” McDonagh og Breeson har lyst til å lage sammen. Se på det som en irsk, og dermed mye mørkere, versjon av “Cornetto-trilogien” til Edgar Wright, Simon Pegg og Nick Frost.

Uansett, Brendan Gleeson spiller den irske politimannen Gerry Boyle. Et narkorelatert drap på landsbygda sørger for at FBI-agenten Wendell Everett (Don Cheadle) blir innblandet. Jakten på en smuglerliga er i gang.

Historien i The Guard kan ikke sies å være den sterkeste, men det er heller ikke poenget med filmen. Det som virkelig gjør den såpass underholdende er den fantastiske dialogen, og kjemien mellom skuespillerne. Gleeson og Cheadle spiller om hverandre med stor glede og iver. De fyller ut hverandres roller perfekt. Det samme må sies om Mark Strong, Liam Cunningham og David Wilmot, som spiller Cornell, Sheehy og O’Leary. I tillegg kommer selvfølgelig alle bikarakterene og stereotypene man ser ut til å finne på den irske landsbygda.

Kort fortalt, The Guard (og Calvary) er kvalitetsfilm folk virkelig burde få med seg. I likhet med Calvary kommenterer også The Guard flere ting Irland har slitt med, ikke helt på det samme nivået jeg følte Calvary gjorde, men for oss som liker landet, og ikke minst filmtalentene som produseres der, er filmen uten tvil verdt å se.

Relaterte innlegg