Noah Baumbachs debutfilm kaster oss rett inn i en avslutningsfest på college. Av alle vi møter er det bare Jane, kjæresten til Grover, som virker å ha noen som helst plan for fremtiden. Hun sier til Grover på festen at hun har bestemt seg for å studere i Praha. Grover tar det ille opp siden han tror dette betyr slutten på forholdet, men er samtidig usikker på om han vil følge etter. Det eneste han og vennegjengen vet er at de ikke vil ende opp som evighetsstudenten Chet som i sitt tiende år har gjort mesterstykket å ta alle fag og fortsatt ikke ser ut til å komme seg videre.
For uinnvidde til Baumbachs filmer så er det greit å vite at i likhet med studentene vi følger så «skjer» det ikke allverden med plottet i hans filmer. Dette er ganske langt borte fra melodrama eller lignende typer klassisk fortellende film – det er så udramatisk til tider at man kan jo lure på hva man skal gripe tak i. Fokuset er hardt på hverdagsligheten og hvor rar den kan være. Baumbachs første film er et kremeksempel på dette. Det blir brukt like mye tid på dialogscener der gjengen prøver å komme på åtte filmer der aper spiller en viktig rolle som småromantiske en-til-en scener. Skuespillerne blir utfordret både på lange scriptede dialogscener men det er også en hel del improvisasjon. Effekten av dette er at det blir en naturlig flyt i filmen. Jeg har vanskelig for å riste følelsen av at disse skuespillerne er litt som de rollene de har. Når i tillegg alle rollene er skrevet slik at de har en tendens til å si hva-enn som faller dem inn uten noen form for filter, som i en bevissthetsstrøm, blir det komedie ut av det.
Som en student som selv har studert en del år (halvveis til Chet) så føler jeg at filmen treffer på en del punkter. Tryggheten i vennegjengen, kulturen i den og den kollektive frykten for fremtiden er fornøyelig portrettert av blant annet Josh Hamilton og Samuel Gould. Andre ganger virker det amerikanske studentlivet veldig fjernt – dette har nok noe med at collegesystemet er stykket opp annerledes enn det norske slik at kulturen innad blir noe forskjellig.
Kicking and Screaming føyer seg fint inn i rekken av Baumbach-filmer som er verdt å se. Med sin manglende trang til å hele tiden si noe viktig oppstår en avslappende – men ikke totalt overfladisk – innsyn i en fase av studenttilværelsen.
Noah Baumbach er månedens regissør.
Kicking and Screaming – Regissert av Noah Baumbach; skrevet av Noah Baumbach og Oliver Berkman; med Josh Hamilton, Samuel Gould, Cathrine Kellner. Spilletid: 1 t. 36 m. Land: USA. Premiere: 1995. Aldersgrense: 11 år.
