Knox goes away, regissert og spilt av Michael Keaton prøver ikke på alt for mye, men faller litt i skyggen av hva den prøver på.
John Knox er en leiemorder som jobber for en høytstående mafiasjef, men han har begynt å merke at han har blitt mer fjern, han glemmer ting og har blitt mer forvirret i hverdagen. Etter ett besøk til en spesialist får han vite at han har en sykdom lignende Alzheimers, men mye mer aggressiv. Han får tildelt bare en håndfull uker igjen før minne hans vil fullstendig være borte. Han returnerer til livet sitt som leiemorder, men det går fort galt når han i et stadium av forvirrende klarer han å drepe sin egen partner. Han legger opp karrieren som leiemorder, men før han blir borte mentalt kommer hans fremmedgjorte sønn febrilsk på døra hans og forklarer at han har drept noen.
Filmen skildrer komplekse situasjoner som oppstår med denne type lidelse. Den er ikke alt for avhengig av action til å fylle scenene, men heller velger fylle de med et spennende narrativ som snirkler seg rundt lidelsen til Knox. Det er lett å sammenligne denne filmen til filmer som Memento, men det er ikke helt rettferdig. Memento fokuserer veldig på at vi som tilskuer ikke skal vite mer en hovedpersonen vår, mens her vet vi alt utenom det Knox planlegger gjennom filmen.
Dette er en film å anbefale for en kort og god action film, men vil ikke si den er viktig å se på kino. Hvis filmen virker interessant for deg ville jeg anbefalt å vente til den kommer på en strømmetjeneste, og se den hjemme i sofaen.
Regissert av Michael Keaton. Skuespillere: Michael Keaton, Al Pachino, James Marsden. Spilletid: 114 min. Land: USA
