Når Jonas ble syk og endte Elias opp med å vandre rundt alene på festivalen for å få med seg de to siste bolkene i det internasjonale programmet. I tillegg kunne dagen by på litt lørdagsgodt i form av Disney’s Silly Symphonies, som føltes som et velfortjent avbrekk fra timevis med mer abstrakte kunstfilmer. Dagen ble avsluttet med den andre delen av det europeiske prisvinnerprogrammet. Det imponerte atter en gang stort, og man ser derfor fram mot det tredje programmet på søndagskvelden med stor forventning.
KORT OM KORT:
Elias sine favorittar:
The Physics of Sorrow (CAN, Theodore Ushev), I Have Sinnes a Rapturous Sin (GBR, Maryam Tafakory), California (PRT, Nuno Baltazar)
INT 5
Muybridges Disobedient Horses (AUT, Anna Vasof)
Dette er enten en Youtube-video du snubler over klokka fem på natta, eller en internasjonal kunstfilm som blir vist på festival. Resultatet er uansett både gøy og fasinerende.
Ashmina (NPL, 2018)
Et lærerikt innblikk i en ung jentes liv som en del av den Nepalske turistindustrien.
The Physics of Sorrow (CAN, Theodore Ushev)
«Det finnes bare barndom, død og ingenting annet», blir det sagt i The Physics of Sorrow. Filmen forteller deretter historien om dette ingenting. Med utgangspunkt i en tilfeldig manns liv og med en interessant animasjonsstil er filmen både vakker og vemodig.
INT 6
Nimic (USA, Lantimos)
Nimic er ikke en del av årets konkurranseprogram, men blir vist som en del av INT 6. Er du fan av Lantimos? Jeg håper at svaret er ja, for denne hypnotiserende filmen kan ikke beskrives som noe særlig annet enn Lantimos.
The Horns of Kolkata (NZL, Andrew Scott)
Tut! Tut, tut, tut. Tuuuuut. Tut.
I Have Sinnes a Rapturous Sin (GBR, Maryam Tafakory)
«Spis salat for å kue dine seksuelle lyster!» I denne eksperimentelle dokumentaren blir en muslimsk kvinnes forhold til seksualitet utforsket med utgangpunkt i utsagnene til forskjellige imamer og deres forhold til forskjellige råvarer.
California (PRT, Nuno Baltazar)
Rolig og stille blir livene til to fattige kinesiske innvandrere utforsket. Filmen har med vilje ingen undertekster og distanserer oss fra karakterene som filmen handler om. Hendelsene som følger blir derfor, fra vårt perifere synpunkt, bare enda mer virkelighetstro og desto sterkere.
My Generation (FRA, Ludovic Houplain)
Sett deg i passasjersetet, len deg tilbake og slapp av mens dagens samfunn passerer forbi. Filmen er veldig på kunstfilmsiden, men uansett en opplevelse som etterlater en ekkel følelse i kroppen. Artig refleksjonsmateriale.
Da er det bare en dag igjen, men søndagen lokker også med mye interessant. Helt siden masterclassen på onsdag har begge skribentene gledet seg til å få med seg reprisen på Johannes Nyholm sitt kortfilmprogram på begynnelsen av dagen. Videre byr dagen på prisutdeling, dansefilm og til slutt enda et europeisk prisvinnerprogram som har store sko å fylle om det skal leve opp til de forrige to, men som det uansett er lov å ha forhåpninger til.
