I dag tok med føre oss restane av NOR programmet, som var tre veldig sterke program! Eg (Jonas) må seie at det var nok den beste dagen av festivalen, med ei mengd veldig sterke filmar, deriblant 3 som eg vil kalle blant festivalens beste. Spesielt var det mykje bra fiksjonsfilm i denne delen av det nordiske programmet. Nordiske filmskaparar visar sei beste side i filmane som kjem no:
KORT OM KORT:
Torkel OG Jonas sine favorittar:
Rosanazi (SVE, Sunniva Kveum), On Hold (FIN, Laura Rantanen) og Papapa (NOR, Kerren Lumer-Klabbers)
NOR 4:
Grab them (SVE, Morgane Dziurla-Petit, 12 min)
SVT (svensk NRK) har her produsert ein film der ei kvinne sitt andlet har vorte digitalt manipulert med “deepfake” teknologi for å få ho til å sjå ut som Donald Trump. Ein mockumentary som følg kvinna medan ho strev med å leve livet sitt på grunn av utsjånaden sin. Mange parallellar kan trekkjast her, men i all hovudsak er det uansett ganske morosamt å sjå ein deepfake av Trump med pupper bruke dildo. Du kan sjølv resonnere deg fram til kva for ein verdsledar dei har projisert på andletet til kjærleiksinteressa til kvinne-Trump.
Ballast (POL, Daniel Howlid, 18 min)
En ca. 10-år gammel up-and-coming psykopat får ikke nok oppmerksomhet når han er på familiefest, så han bestemmer seg for å gjøre noe sykt. Hold barna dokkers i sjakk, foreldre…
Greetings from Myanmar (NOR, Andreas J. Riiser og Sunniva Sundby, 5 min)
Hele poenget er vel å vise avvik mellom lyd og bilde. Det får jo en til å tenke på hvilke syke ting som foregår bak sceneteppet, og at noen feriesteder kun er som en fasade. Når man ser på hvordan ting skjer her så gir det litt India-imperialisme vibber.
NOR 5:
Rosanazi (SVE, Sunniva Kveum, 19 min)
Vi følger en liten gjeng med nazister, bortsett fra at det ikke er de du typisk ville tenkt på som nazister. De ser ut som venstreradikale / kunstskole type folk, med unntak av swastikaene og nazistiske holdningene.
Min Søsters Seng (NOR, Erik Lundberg og Michael Mellemløkken Renjo, 13 min)
Det er noko veldig menneskeleg å lett å relatere med i måten filmen fortel om nokon som går i gjennom ei livsendring som dei kanskje ikkje er heilt klår for. Å sitje aleine med hovudet sitt for lenge er usunt.
On Hold (FIN, Laura Rantanen, 20 min)
Det er noe med å se 50 år gamle finske menn sitte å snakke om at vennene deres ikke vil komme på besøk fordi fortnite akkurat har kommet ut. Hele filmen fortsetter med gamle folk som leser opp dagens ungdoms usensurerte tanker. Utrolig godt konsept, og vel gjennomført.
NOR 6:
Papapa (NOR, Kerren Lumer-Klabbers, 22 min)
At heile livet endrar seg på grunn av ein interaksjon med eitt menneskje er urealistisk. Torkel skildra den som ein Black Mirror episode. Eg vil kalle det eit verk som speglar filmskaparen sitt høv for å uttrykke at verkelegheita ikkje alltid passar til forventingane.
Badaren (SVE, Jonathan Etzler, 13 min)
Altså, det hadde vore umogleg av filmskaparen å lage ein film om ein badar som vart arrestert, men nektar å kome ut av bassenget, utan at den skulle vere meget morosam. Etzler sjølv samanlikna filmen med korleis President Trump nektar å forlete det Kvite Hus, og eg kan berre vere einig i det.
For søndagen har me igjen restane av INT og EUR blokkene, og ser fram til å sjå meir film frå resten av verda. Berre 5 blokker igjen!
