I Mummipappas Eventyr blir Mummitrollet – som vanligvis er hovedkarakter i Mummiuniverset – stukket av en veps, og må hvile seg i senga. Mummitrollet er svært oppgitt, noe som tydeliggjøres av at han beskriver livet sitt som grusomt. For å trøste Mummitrollet, og distrahere han fra smertene, gjenforteller Mummipappa barndommen sin, som var langt ifra enkel.
Mummipappas historie begynner på et autoritært barnehjem, der alle må opptre etter kommandoer fra barnehjemmets ledere. Mummipappa kommer seg unna, og begir seg ut på et eventyr hvor han får kjenne på frihet. Det reflekteres mye rundt hva det vil si å være fri.
Mummipappas Eventyr er en stilig film, med en nydelig fargepalett. Både små og store vil ha glede av de sterke fargene som preger filmen. Det er en stop motion-film, som vil si at dukker er fotografert (ikke filmet) mange ganger, og spilt av i høy hastighet for å skape bevegelse. Stop motion-stilen passer godt til filmens uttrykk, og er en fin vri på den ellers så populære tegnefilm-skildringen av Mummidalen. Det eneste som trekker ned scoren litt, er at ingen av karakterene har munn, som gjør at det til tider kan være vanskelig å forstå hvem som prater.
Filmen er litt underlig i måten visse temaer diskuteres. For eksempel får Mummipappa prøvd seg på å forstå kolonialisme. Dette er verken noe barn eller voksne har interesse av, i sammenheng med å se Mummipappa på eventyr. Filmens budskap stiller jeg meg også noenlunde kritisk til. I største deler av filmen er Mummipappa begeistret over å endelig være fri. Da filmen vender tilbake til nåtid, forteller Mummipappa at han ikke egentlig var fri før han møtte Mummimamma, og slo seg til ro med henne. Jeg mistenker at regissør Ira Carpelan, og skribenter Piotr Szczepanowicz og Malgorzata Wieckowicz-Zyla prøver å hjernevaske barn til å leve en tradisjonell, monogam livsstil i tråd med gammeldagse verdier. Du lever ikke før du har egen bolig, kone og barn, i følge denne filmen.
Ellers er Mummipappas Eventyr et flott eventyr, som byr på gjensyn med kjente og kjære karakterer, i tillegg til noen nye. Hufsa er for øvrig tusen ganger skumlere i denne filmen, enn i tegnefilmene. Du er advart.
«Mummipappas Eventyr» regissert av Ira Carpelan. Med: Jan Gunnar Røise, Henrik Horge, Jon Arne Arnsten. Spilletid: 1 time 12 min. Land: Finland / Polen. Aldersgrense: Tillatt for alle. På kino: 25. Februar.
