Det skal godt gjøres å lage en film om hendelsene som leder opp mot en av de mørkeste dagene i Australias historie på en såpass nær og menneskelig måte som Justin Kurzel har gjort her. “Nitram” er kanskje en av de vanskeligste filmene å sitte gjennom, men den er ufattelig viktig. Hvordan skal man forbli objektiv når man ser en film om så mye ondt?
Vi følger en plaget og isolert mann (Caleb Landry Jones) som enda bor hos foreldrene sine (Judy Davis og Anthony LaPaglia) i Tasmania. Han benytter seg av dagene ved å tenne på fyrverkeri og lete etter hobbyer. Når han finner ut at vil begynne å surfe, vil han klippe plenene til naboene for å tjene inn nok til et brett. Det er slik han møter Helen (Essie Davis), en ensom lottoarving med mye kjærlighet til overs. Det er etter dette at Nitram vil ta kontroll over sitt eget liv.
I luften henger det ingen tvil om at noe forferdelig er i ferd med å skje. Justin Kurzel orkestrerer skitne men vakre omgivelser som lager følelsen av noe ulmende. Vi venter på at noen skal gripe inn og stoppe det vi etter hvert skjønner er uunngåelig.
Lyddesignet er blant det beste jeg har hørt på lenge og filmskaperen bruker lyden som en måte å overraske publikum på. Plutselig puster hovedkarakteren bittelitt tyngre, og hele stemningen kan endre seg fra en tilsynelatende positiv setting til en tragisk en. Manuset er også utrolig godt skrevet, og vi sitter igjen med spørsmål om for eksempel likegyldighet og kjedsomhet. Trenger man å være trist for å savne noen? Er det viktigste her i livet å ha noe å gjøre eller å knytte bånd til dem rundt seg?
Nitram er et nyansert og enerverende bilde av menneskeligheten som ligger bak onde handlinger. Likevel ønsker ikke filmen vår sympati, men heller vår oppmerksomhet. Caleb Landry Jones opptrer med årets beste skuespill i rollen som Nitram, og han klarer å skildre karakteren som noen vi ikke skal synes synd på, men heller prøve å forstå oss på.
Alt i denne filmen blir gjort på en svært respektfull måte. På intet tidspunkt følte jeg at filmen hadde overskredet noen grenser den ikke burde. Den belyste flere hendelser som kan lede opp mot noe så drastisk som kanskje kan være verdt å legge merke til. Hendelsen i 1996 førte også til store endringer i den australske loven, og det er på mange måter en veldig viktig film, først og fremst.
Dette var på ingen måte en hyggelig tur på kino, men jeg ble truffet av den på en veldig nær måte, selv om jeg verken vokste opp på 90-tallet eller har tilknytning til Tasmania. Justin Kurzel har fått til en ekte og nervepirrende opplevelse som er blant de beste filmene jeg har sett med denne tematikken. Uhyre viktig, men veldig vond å se på.
"Nitram" regissert av Justin Kurzel. Spilletid: 1 time og 42 minutter. Skuespillere: Caleb Landry Jones, Judy Davis, Anthony LaPaglia, Essie Davis. Aldersgrense 12 år
