Endeleg nærar det seg Oscar-sesong på nytt, som i går vart av kjende årsakjar utsett til enda av April. Jonas og Peder vil ut veka dekke nokre av kategoriane og kven me trur (og håpar) kjem til å vinne!
Beste Foto
PEDER: Årets nominasjoner for beste kinematografi er for det meste nokså lite imponerende. Veldig få av de nominerte har kinematografi som skiller seg ut som bemerkelsesverdig, og for å være helt ærlig kunne alle av de nominerte fra fjorårets utdeling lett ha stukket av med seieren om de stod opp mot dette årets nominerte.
Mank derimot skiller seg i det minste noe ut for å ha kinematografi som er merkbart godt gjennomført. Filmen handler om manusforfatteren Herman J. Mankiewicz og hvordan han skrev klassikeren Citizen Kane, og mye av kinematografien vi ser i filmen spiller da også på kinematografien i Citizen Kane. Enkelte skudd er som tatt rett ut av det 80 år gamle mesterverket, og kamerabevegelsene generelt har en merkbar stil ved seg som rett og slett ikke er tilstede i de andre nominertes filmer. Dermed tror jeg denne kategorien nokså lett går til Mank, og det er også min personlige favoritt.
Min favoritt, og kommer til å vinne: Mank
JONAS: Fotokategorien er i år diverre meget svak, der berre eit par av dei nominerte filmane når opp til kriteriet eg set for eit eksepsjonelt kinematografisk uttrykk. Mank vart nok kjapt gubbane i akademiet sin favoritt, der trettitalets Hollywood vart nydeleg skildra med vakker monokrome bilete. Fotosjefen sjølv, Erik Messerschmidt jobba og saman med Fincher på Mindhunter, der han visa nok til å få jobbe med regissøren over to sesongar, og no igjen her med Mank. Judas and the Black Messiah er også verd å nemne, der kombinasjonen av eit stålsolid regi, og suverene bilete skapar eit bra grunnlag for filmens skildring av striden Black Panthers stod i imot den amerikanske staten.
Likevel vart det nok Nomadland som vinn, der filmen klårar (omtrent eine og aleine) å fange ei kjensle av kor storslagen og fin den amerikanske utmarka kan vere.
Min Favoritt: Mank
Kjem til å vinne: Nomadland
Beste Klipp
PEDER: Kategorien Beste klipp er alltid en morsom kategori å følge med på. Etter Bohemian Rhapsodys kontroversielle seier i 2019 var det mange som begynte å lure på om de som stemmer på hvem som vinner egentlig har noe peiling på hvadet er man ser etter i en godt redigert og klippet film. Jeg skal ærlig innrømme at jeg selv legger sjeldent veldig merke til selve klippingen, med mindre den skiller seg veldig ut fra normen, og blant årets nominerte er det ingen filmer jeg direkte føler ikke fortjener seieren.
Likevel føler jeg at The Father skiller seg ut blant de nominerte i at måten den bruker klippingen på er essensiell til å fortelle historien den forsøker å formidle. The Father handler om en mann med Alzheimers, og bruker dermed klippingen som et hjelpemiddel for å formidle følelsen av å ikke vite helt hva som foregår rundt seg. Det er flere øyeblikk i filmen hvor vi enten ser samme ting flere ganger, eller noe endres fullstendig, kun gjennom et kjapt klipp. Dette hjelper publikum med å få en empatisk følelse for hovedkarakteren, siden vi i likhet med han egentlig ikke vet hva som foregår.
Derfor håper jeg personlig at The Father stikker av med seieren, men som Bohemian Rhapsody viste oss i 2019, så er dette en kategori hvor virkelig alt kan skje.
Håper vinner: The Father
Tror vinner: Har ikke peiling.
JONAS: Klypp står i år i mellom nokre sterke kandidatar, der Promising Young Woman og The Trial of the Chicago Seven skil seg ut som spesielt prisvennlege. Personleg vart eg ikkje overtyda av det tematiske innhaldet i verken av desse filmane, og vil helst ikkje sjå prisar gå til verken av dei, sjølv om eg vil ikkje blånekte på at det godt kan vere at akademiet lenar denne vegen. Sound of Metal er den av filmane her som eg helst vil sjå prisen gå til, samstundes som det kanskje er kategorien for ljod den fortener mest.
Håpar at vinn: Sound of Metal
Trur at vinn: Promising Young Woman
