“Hva hvis?” Dette er en film der alt henger i lufta, inkludert dette spørsmålet. Alt er til å ta og føle på, og vi gjør det med glede.
Moon Nayoung lever de bedagelige barneskoledager i Sør-Korea med kunstneriske foreldre og et godt øye til Haesung i klassen. Dette endres når familien flytter til Canada og Nayoung blir Nora (Greta Lee). Hele livet hennes har flyttet på seg, men minnet om barndomskjæresten vedvarer. Kommer den gamle flammen enda til å brenne om de senere tar opp kontakten? Og hvordan ville det vært å se Haesung (Yoo Teo) nå som Nayoung er et fjernt minne?
Past lives har så mange varme kvaliteter enten det er i en rykende varm kaffekopp som Nora holder den morgenen hun treffer sin ektemann, lyset fra sola som treffer gatene i New York når hun skal treffe Haesung, eller de yndefulle tonene som kler filmens lydspor. Debutantregissøren Celine Song skildrer skarpsindig den uskyldige barndomskjærligheten, men også den keitete og sårbare kjærligheten man ikke helt vet hva man skal gjøre med, og det er det som er så forfriskende her.
Alt som trenger å bli sagt i denne filmen blir formidlet i omgivelsene og med kroppen. Det er bittesmå detaljer å fryde seg over i måten rollefigurene samhandler på i ulike stadier i livet og ikke minst med ulike språk. Greta Lee er utrolig god til å kommunisere både på lerretet og til et publikum. Hennes bakgrunn innen humorinnhold i Hollywood kan være grunnen til at de små nesten vittige ansiktstrekkene og særhetene hennes oversettes til varme i denne filmen.
Helhetlig handler “Past lives” om mellommenneskelig kontakt, og hvem man er rundt hverandre, selv andre versjoner av seg selv. Det filmen gjør best er å la den som ser på legge på sine egne emosjonelle lag, og det blandes plettfritt inn med den menneskeligheten som Celine Song har mestret allerede i sin første film. Praktfullt!
"Past Lives" regissert av Celine Song. Med: Greta Lee, Teo Yoo og John Magaro. Spilletid: 1 time og 46 minutter. Land: USA. Aldersgrense: Tillatt for alle. Kommer på kino: 27. oktober
