Året går mot slutten, og derfor har vi i Jump Cut-redaksjonen valgt å oppsummere filmåret 2014 ved å presentere våre topp 5-filmer fra dette året. Ta en kikk.
Jens Aksel Takle – Topp 5
5) Lego-filmen – Regi: Phil Lord, Christopher Miller – USA/Australia/Danmark
Som den LEGO-samleren jeg var i min barndom, er Lego-filmen en film som virkelig gir meg en klump i halsen, fordi dette er en film som virkelig forstår seg på LEGO-samlere, og de forskjellige type samlere som finnes. Og ikke minst er det en knakende god animasjonsfilm, hvor absolutt alt er i LEGO, til og med flammer, vanndråper og eksplosjoner. Filmen er morsom og leken, mye takket være et godt manus og et godt valg av skuespillere. For så si det enkelt: ”Everything is Awesome”.
4) Vintersøvn – Regi: Nuri Bilge Ceylan – Tyrkia/Frankrike/Tyskland
Etter flere år med utallige priser for sine filmer, var det for denne filmen regissør Nuri Bilge Ceylan vant Gullpalmen for. Og det fortjente denne filmen virkelig, fordi dette er Ceylans beste film. Isteden for sine mesterlige landskapsbilder, har Ceylan denne gangen valgt å ha større fokus på dialogen, som virkelig er gripende og realistisk. Det er omtrent samme opplevelse som å se en Ingmar Bergman-film, hvor selve skuespillerkunsten er i fokus, og alle karakterene får den dybden de får fortjener.
3) Boyhood – Regi: Richard Linklater – USA
Først av alt er det jo vanskelig å la være å ha en stor respekt for regissør Richard Linklater, på grunn av at han har viet hele tolv år av sitt liv til å lage dette mesterverket. En oppveksthistorie som virkelig klarer å fange essensen av min generasjon. Boyhood er med andre ord en filmatisk tidskapsel. Dialogen, som ellers i en Linklater-film, er en ren nytelse, fordi den er selvreflekterende på en realistisk måte. Det skulle ikke forundre meg at denne filmen vinner flere Oscarstatuetter neste år, og spesielt prisen for beste film, for det har den fortjent, etter tolv år med hardt arbeid.
2) Interstellar – Regi: Christopher Nolan – USA/Storbritannia
Christopher Nolans desidert beste film. Og han skal ha kred for å bevege seg langt utfor vår fatteevnes grenser, på samme måte som han gjorde i Inception. Nolan klarer å engasjere oss i det vitenskapelige aspektet med tid og rom, og klarer til og med å fremstille den vitenskapelige forskningen og romferdene på en jordnær og realistisk måte. Interstellar er også et teknisk vidunder, som virkelig ikke har overdrevet med CGI-effektene, og romscenene er kanskje de beste siden Kubricks 2001:En romodysse. Også må jeg til slutt nevne Hans Zimmers mesterlige musikk. Hvis dette hadde vært en stumfilm, hadde Zimmers musikk vært nok.
1) Nymphomaniac– Regi: Lars Von Trier – Danmark/Tyskland/Belgia/UK/Frankrike
Dette er en film som virkelig tar for seg alle aspekter med det tabubelagte temaet sex. Alt fra en uskyldig morsom tilnærming, til det mørkeste sadistiske hjørnet, på samme måte som en Passolini-film. En ærefryktig film, som virkelig for en til å tenke over det dogmatiske aspektet med den seksuelle opplevelsen, gjennom snedige metaforer og symboler fremført gjennom Stellan Skarsgårds og Charlotte Gainsbourgs dialoger. En film som virkelig får fram det apokalyptiske aspektet med sex, som genialt nok ikke bare er tungt og dystert, men også komisk. Kanskje er dette den beste mørke komedien som noensinne er laget.
Jørgen Ward Søderstrøm – Topp 5
5) Only Lovers Left Alive – Regi: Jim Jarmusch – Storbritannia/Tyskland
Jeg er fremdeles irritert over at Twilight-filmene (og et par andre, Twilight skal ikke ta skylden alene) har ødelagt vampyrsjangeren, og myten, for meg. Heldigvis finnes det lyspunkt. I 2008 var det La den rette komme inn, i 2014 var det Only Lovers Left Alive. At denne filmen ikke fikk kinodistribusjon i landet er en av årets største flauser. Tilda Swinton og Tom Hiddleston gjør fantastiske roller i en film drevet av dialog, ikke handling. Selv om filmen ikke er en tradisjonell vampyrfilm er den likevel et friskt bris i en mytologi jeg tidligere var stor fan av, men som dessverre led en for tidlig død.
4) Her – Regi: Spike Jonze – USA
En ensom mann forelsker seg i operativsystemet sitt. Bedre måte å forklare konseptet til Her finnes ikke, og det er ikke rart folk blir skeptiske når de hører det. Jeg hadde liten tro på filmen selv, men jeg skal aldri undervurdere Spike Jonze igjen. Her har vært en av årets største overraskelser og en av årets vakreste filmer for min del. Dette er sci-fi som ikke ser mørkt på fremtiden, som ikke har romvesener eller invasjoner. Her utforsker ensomhet og kjærlighet i en nydelig historie som føles mer ekte enn de fleste romantiske dramaer noen gang laget.
3) The Raid 2: Berandal – Regi: Gareth Evans – Indonesia/USA
Å lage en oppfølger til det som uten tvil har vært en av de beste actionfilmene det siste tiåret kan ikke ha vært lett. For å lage en god oppfølger må man ta absolutt alt som var bra med forgjengeren og utvide det, forbedre det, gjøre det større. Gareth Evans har så absolutt greid det med The Raid 2. Filmen plukker opp nøyaktig hvor den første sluttet, og det går bare oppover derifra. Historien blir bedre, kampene er mer spektakulære og volden er mer brutal og like stilren som den alltid har vært.
2) Captain America: The Winter Soldier – Anthony Russo, Joe Russo – USA
Jeg er blodfan av Marvel, og jeg elsker det filmatiske universet de har bygd opp siden Iron Man først kom ut i 2008. Sant nok, alle filmene har ikke vært like sterke, men underholdningsverdien har alltid vært høy. Når jeg først så The Winter Soldier forventet jeg at den skulle være ganske lik Captain America: The First Avenger. Der tok jeg heldigvis feil. Med The Winter Soldier beviser Marvel at superheltfilmer ikke nødvendigvis trenger å være en smule barnslige og forutsigbare. Filmen er spennende, actionfylt og tvisten har enorm betydning for det unike filmuniverset de har bygget opp. Å se hvordan filmen påvirket TV-serien (Agents of SHIELD) var fascinerende, og jeg gleder meg stort til å se ringvirkningen i The Avengers: Age of Ultron og Ant-Man neste år.
1) The Grand Budapest Hotel – Regi: Wes Anderson – Storbritannia/Tyskland
Jeg skal innrømme at jeg ikke alltid har vært fan av Wes Anderson. To filmer har endret det, Moonrise Kingdom (2012) og selvfølgelig The Grand Budapest Hotel. Få filmer ser bedre ut, har såpass kjente skuespillernavn knyttet til større og mindre roller og få filmer føles så gode ut. For det er en helt spesiell stemning i filmen. Selv om den så vidt pirker borti mørke temaer som krig og død gjør den det med varm humor og en visuell stil ingen andre enn Anderson ser ut til å mestre. The Grand Budapest Hotel topper min liste rett og slett fordi den ga meg et nytt syn på resten av Andersons filmografi.
Sondre Hareide – Topp 5
5) Only Lovers Left Alive – Regi: Jim Jarmusch – Storbritannia/Tyskland
Hvilken film som skulle kapre den siste plassen var ingen enkel avgjørelse. Det stod mellom Roy Andersons En due satt på en gren å funderte over tilværelsen – en upraktisk lang tittel – og Jim Jarmuschs vampyrfilm Only Lovers Left Alive. som etter mye ettertanke trakk det lengste strået. For hvem har ikke lyst til å henge med vampyrer mens de hører på musikk og depper?
4) Ida – Regi: Paweł Pawlikowski – Polen/Danmark
Ida er uten tvil årets vakreste film rent visuelt sett. Nydelig komponerte svart-hvitt-bilder løfter virkelig Ida til nye høyder. Det hjelper selvfølgelig at historien og skuespillerprestasjonene er praktfulle. En vakker liten polsk film som utvilsomt kommer til å bli husket. Og kanskje til og med stikke av med en Oscar?
3) Blind – Regi: Eskil Vogt – Norge
En virkelig god norsk film. Dette skjer ikke ofte. Eskil Vogt viser igjen at han er en filmskaper norsk film sårt trenger. Blind er et stykke gripende og kreativ filmskaping. Og den viser at norsk film er best når den ikke gjør et desperat forsøk på å etterligne amerikanske Hollywood-filmer. Vogt er kanskje en bedre manusforfatter enn regissør, men han er mer enn god nok til å få med Blind på min topp fem. Jeg gleder meg virkelig til å se hva han og Joachim Trier kan få til med sin Hollywood-debut.
2) Vintersøvn – Regi: Nuri Bilge Ceylan – Tyrkia/Frankrike/Tyskland
Nesten like bra var Gullpalme-vinneren Vintersøvn. Det er en karakterstudie av de sjelden. Når en filmskaper greier å lage en film som er over tre timer, og som kun består av dialogscener –og den er aldri kjedelig– er det vanskelig å ikke la seg imponere. Og til tross for den lange spilletiden på tre timer og et kvarter føltes den aldri så lang.
1) Mamma – Regi: Xavier Dolan – Canada
2014 har vært et relativt kjedelig Hollywood-år. Det har vært lite som har skilt seg ut. Det er selvfølgelig verdt å nevne Gone Girl og The Grand Budapest Hotel. Men ingen av disse når helt opp. En film som virkelig skilte seg ut er Xavier Dolans femte film Mamma. Hans magnum opus er virkelig i en klasse for seg. Fortellingen om en mor og hennes sønn med ADHD gjorde virkelig inntrykk på meg. En fantastisk kinoopplevelse og en film jeg gleder meg til å se igjen, og igjen, og igjen. Og når vi først er inne på Xavier Dolan. Hans andre film fra i år, Tom at the Farm, er også verdt å få med seg.
