Jeg sier om Solo: A Star Wars Story som jeg pleier å si etter å ha sett en Marvel-film: De store følelsene uteble, men det var jo fett da.
Red Sparrow greier å være en veldig interessant film som handler om oppdraget til en kvinnelig russisk spion, men den er til tider langtekkelig og vag.
Petter Kanin bommer totalt på publikummet sitt og greier å være et uorginalt og skuffende gjensyn med den velkjente kaninen.
Filmen byr på action fra start til slutt, og tillater lite rom for å hente den sjokoladen du la i lomma før du gikk inn i kinosalen.
Call Me by Your Name er en interessant utforskning av kjærlighet, sensualitet og seksualitet, og er uten tvil en av de beste filmene fra 2017.…
Jul i Mummidalen (Muumien joulu) er den nyeste fortellingen om Mummitrollet, og det er en fin julefilm som utforsker julen og familieforhold. I filmen oppdager Mummitrollet…
Katteprinsen er en fantasifull og kreativ film som er fengslende å se på, men den greier aldri helt å leve opp til Studio Ghiblis andre filmer.
Breathe er en film som av og til overrasker med noen dype og hjerteskjærende scener, men den er ikke mye mer enn det.
Om kropp og sjel er en rørende fortelling om to ufullkomne individer som prøver å finne kjærligheten i sine ensomme og triste liv.
Dont’t Breathe er en uhyre effektiv thriller, og en smart lek med Home Invation-sjangeren. Dens største styrke ligger i de langdryge, nervepirrende sekvensene, som tar seg god tid til å spenne strikken nesten til bristepunktet.