«De Humani Corporis Fabrica» – Ufiltrert tilnærming til menneskekroppen
Satt sammen av klipp fra et sykehus i Paris, «De Humanis Corporis Fabrica» tar blant annet i bruk medisinske kamera og CT-bilder for å få et innblikk i menneskekroppen fra innsiden.
«Moonage Daydream» – Et kunstverk om en kunstner
I Moonage Daydream gjenopplives legenden, David Bowie, i et eksentrisk og psykedelisk kunstverk av en dokumentarfilm.
«Trond Giske – Makta rår» – Unnskyld, men
Hvordan klarte en ung og lovende politiker, som var på god vei mot toppen for å kanskje bli Norges statsminister, å drite seg så hardt ut? Trond Giske har gjennom sin karriere oppnådd mye. Etter å ha vært innom diverse ministerposter og posisjoner hos Arbeiderpartiet, satte #metoo-bevegelsen i 2017 fyr på Giskes rykte, liv og karriere. Selv mener han at han ble et offer for pressen, og at det skulle holdt med den ene unnskyldningen han ga, den gang, i desember 2017. Det kommer ikke som noe sjokk at dette ikke holdt for folket, og i 2018 trakk Giske seg fra flere av partiets posisjoner. I denne dokumentaren følger regissør Håvard Bustnes med Giske i hans forsøk på et comeback i politikken. Bustnes har fått lov til å bli med og dokumentere Giske på turneen hans rundt i Norge med hans nymalte campingvogn, også kjent som AP-tilhengeren. På deres reise møter Giske en rekke tilhengere i Trøndelag og Nord-Norge som uttrykker sin begeistring ovenfor han, og som gledelig fordømmer de som varslet til mediene om Giskes oppførsel. Dokumentaren røsker opp i den grisete ukulturen som ligger hos festene til Trøndelags Arbeiderparti, maktsyke og hvordan både Giske og medienes tillit ble svekket i sakens heteste øyeblikk. Det var Giske selv som hadde kontrollen på hva og når Bustnes skulle få filme. Bustnes har likevel klart å lage en dokumentar som forteller Giskes historie i et ganske så balansert lys. Dokumentaren holdt meg hele tiden på vakt i forhold til hvilken retning den skulle ta. Jeg kan se for meg at Giske hadde et håp om at denne dokumentaren skulle være med på å bygge opp et bilde av han som ville vinne tilbake folkets tillit og medfølelse. Han nekter nemlig å uttale seg til filmskaperen om hans tanker rundt nettopp #metoo-saken, og akkurat dette forteller seeren mer om han enn han egentlig skulle ønske. Giske har nok undervurdert den makten et kamera har, og hvordan hvem som helst kan lese gjennom steinansiktet hans når bildet blir blåst opp på et stort lerret. Ingen unnskyldning er gyldig når den er etterfulgt av et «men», og i akkurat dette skulle Giske fått et lynkurs. Jeg har absolutt en full forståelse for at det er traumatiserende når hele Norge, over natten, vender ryggen mot deg. Det krever mye å stå i en storm som det, selv når man er en såpass karismatisk mann som Giske. På en annen side er det litt spesielt at han velger å ikke lære av den kritikken han fikk mot seg, og velger å misbruke den karismaen han bærer på. Han vil ikke lære, han vil ikke forstå. Selv om dokumentaren ga en mer eller mindre nøytral fremstilling av historien er det nok ingen hemmelighet at jeg er en god del mer partisk. Denne dokumentaren har gjort en god jobb med å ta opp og informere om de grisete forholdene som lusker seg bak lukkede gardiner i den norske politikken. At mediene og denne dokumentaren peker en finger på nettopp dette bidrar til at en yngre generasjon kanskje kan få delta i politikken, uten å bli seksuelt trakassert på nachspiel av eldre og maktsyke menn. Trond Giske – Makta rår: Regi av Håvard Bustnes. 2021, 1 time og 41 minutter. Premiere 11.03.22. Med: Trond Giske
«John – den siste norske cowboy» – fascinerende og vakker
Hvis du noen gang har lurt på hvordan det er å eie din egen gård i idylliske Montana, trenger du ikke se lengre enn til denne dokumentaren laget av Frode Fimland. I John – den siste norske cowboy, møter vi den titulære John Hoiland, en 92 år gammel cowboy som eier og driver sin egen ranch i statene. Dokumentaren gir oss et innblikk i hvordan John er som person, hans normale hverdag, samt det harde arbeidet han til daglig utfører. Vi får i tillegg se hans forhold til de andre innbyggerne i byen Big Timber, der han nærmest har kjendisstatus som en av de siste cowboyene i Montana. Denne dokumentaren var virkelig en fryd å se på. Den har en solid kinematografi, meget bra bruk av musikk, og et engasjerende tema. Historiene John fortalte om livet sitt, var virkelig fascinerende å høre på, og det var imponerende å se hvor hardtarbeidende denne 92 år gamle mannen var. Det var også gøy å se den klare kjærligheten John har til eiendommen sin og folkene rundt han. I tillegg til flere av innbyggerne i Big Timber, møter vi også Jim Larkin, som er bestekompisen til John. De to går flere år tilbake, og det er tydelig at de har et sterkt vennskapsforhold seg imellom. Det var spesielt gøy å se hvor fort John kvikna til hver gang Jim kom på besøk, noe som gjorde dokumentaren desto mer sjarmerende for meg. Det var likevel noen steder jeg følte filmen gikk litt tregt. Dokumentaren består for det meste av intervjuer med John og de andre folkene i Big Timber, og med filmens 1 time og 28 minutter lange spilletid, kunne dette muligens virke litt langdrygt til tider. Heldigvis var dokumentaren såpass innbringende at dette ikke ble et stort problem for meg. Bruken av det vakre landskapet i Montana, i tillegg til de mange fascinerende historiene filmen hadde å by på, holdt meg engasjert gjennom hele dokumentaren. John – den siste norske cowboy er virkelig en perle av en dokumentar. Dens bruk av musikk, kinematografi, og de mange fascinerende fortellingene fra både John og de andre i Big Timber, har resultert i en meget innbringende filmopplevelse. Dette er virkelig en dokumentar en burde få med seg. «John – den siste norske cowboy», regissert av Frode Fimland. Om: John Hoiland. Spilletid: 1 time og 28 minutter. Land: Norge. Aldersgrense: Tillatt for alle.
«Blue Code of Silence» – Sladrehank skal sjøl ha bank!
Spætt Film gir oss et interessant g et estetisk flott innblikk om amerikansk korrupsjon, men den er ikke uten sine problemer.
«Mountain» – Om fjell
Med Mountains tar Jennfifer Peedoms sikte på å ta et fast grep om hånda di og dra deg med til noen av verdens mest eksotiske og visuelt spektakulære steder.