The Price of Fame (La Rancon de la gloire) – Regi: Xevair Beauvois – Frankrike/Belgia/Sveits – 1 t. 54 min.
I desember 1977 døde Charlie Chaplin i Sveits. En hel verden sørget over tapet av den elskbare landstrykeren. Omtrent samtidig var to innvandrere arbeidsløse og trengte desperat penger. De får den briljante ideen å stjele Chaplins lik og kreve familien for løspenger. Dette høres ut som noe som bare kan skje i film, men dette er altså virkeligheten. Det er også dette som er premisset for The Price of Fame.
Det er absurd å tenke på at dette faktisk har skjedd. Med unntak av et par endringer i historien (en av innvandrerne har fått en ny nasjon, den andre har fått en til dels tragisk familiehistorie), tar filmen for seg en del faktiske hendelser. Det er dessverre også noe av det eneste som gjør filmen morsom. Sant nok, filmen har sine sterke øyeblikk, men den lever på absurditeten det er å stjele Charlie Chaplins lik.
Nå skal det sies at The Price of Fame ikke er uten gode punkter. Både Benoit Poelvoorde og Rochdy Zem gjør strålende roller som henholdsvis Eddy og Osman. I tillegg er filmen full av små subtile hyllester til mesteren selv, blant annet en mindre cameo av en av Chaplins barnebarn i rollen som hans datter. Det er dermed ganske tydelig at selv om filmen omhandler hva man på mange måter kan kalle en skjendelse av Chaplin, gjør den det med et glimt i øye, og som man kan se på slutten ,så er det mest trolig noe Charlie Chaplin selv hadde satt pris på.
Filmen har absolutt sine øyeblikk, men så langt er den nok ikke festivalens sterkeste. En fin hyllest til Charlie Chaplin og hans arbeid, og en godt dramatisert hendelse som faktisk hendte, men det er dessverre det filmen lever på.
