Et ungdomsreformasjonssenter for gutter, to av dem forelsker seg, fysisk berøring er ikke lov, konflikt oppstår.
The Lost Boys var en gripende, dypt rørende og autentisk kjærlighetshistorie. Det som gjør den så bra er hvor ekte, brutal og ærlig den fremstiller karakterene og fortellingen, der Joe (Khalil Gharbia) og William (Julien De Saint Jean) må vise følelsene sine for hverandre i skjul, og holde det hemmelig for alle andre. Noe som skapte et veldig intimt bånd mellom dem, som var vanskelig å ikke bli revet med i. Og de små kjærlighets tegnene de gir hverandre, som å dele på en liten radio, eller banke på veggen som skiller dem, var en enkel, men veldig fin måte å fremstille kjærligheten deres.
Siden den foregår i et ungdomsreformasjonssenter tok filmen også opp også veldig engasjerende tematikk rundt reformasjon, og hvor vanskelig og urettferdig systemet var. Noe som skapte mye konflikt mellom guttene og de ansatte, og man kunne virkelig føle frustrasjonen til guttene, om at man aldri kommer til å komme ut, uansett hvor mye man prøver. Slutten var ikke den mest håpefulle, men var behagelig oppløftende.
Khalil Gharbia og Julien De Saint Jean var begge fabelaktige som Joe og William, og med få ord får fram følelsene for hverandre på en særdeles god måte. Og alle skuespillerne gjorde en veldig god jobb på å gi de forskjellige karakterene unike og likbare personligheter.
The Lost Boys er en rørende, brutal og ærlig fremstilling av kjærlighet og reformasjon, med nydelig skuespill.
“The Lost Boys” regissert av Zeno Graton. Med: Khalil Ben Gharbia, Julien De Saint Jean, Eye Haidara. Spilletid: 1 time og 23 minutter. Land: Belgia, Frankrike.
