Vi har hatt et ganske godt filmår så langt, mye på grunn av Kosmorama, så noen av filmene på listen min ble sett der. Dessverre har ikke alle fått en skikkelig kinoutgivelse.
1. Wild Tales – Damián Szifrón
Denne argentinske antologifilmen regissert av Damián Szifrón tar for seg seks korte historier med ett felles tema: frustrerte mennesker. Filmen er herlig, absurd og hysterisk morsom. En av de helt klart beste kinoopplevelsene jeg har hatt på lenge. Det skal godt gjøres at denne ikke er på min topp 10 i slutten av året også.
2. Inherent Vice – Paul Thomas Anderson
Jeg er stor fan av Paul Thomas Anderson, og jeg er også fan av forfatteren bak boka, Thomas Pynchon. Anderson fanget virkelig stemningen av både boka og 70-tallet – eller i alle fall slik jeg ser for meg 70-tallet. Alt er bare gøy. Det er en film jeg er besatt av.
3. Foxcatcher – Bennet Miller
Foxcatcher er kanskje årets mørkeste film så langt. Den er nesten litt skremmende. Bennet Millers regi kombinert med Steve Carell sin imponerende transformasjon til Jon DuPont gjorde virkelig Foxcatcher til noe helt spesielt.
4. Leviathan – Andrey Zvyagintsev
Jeg angrer litt på at jeg ikke så Leviathan igjen på Kosmorama. For dette er en film jeg gjerne skulle opplevd igjen. Leviathan overbeviste meg også om at jeg burde se resten av Zvyagintsev sin filmer, noe jeg enda ikke har gjort, men en dag skal jeg gjøre det. Et virkelig godt innblikk på hvor grov korrupsjon og urettferdighet som finnes i Russland. Filmen er riktignok basert på noe som skjedde i USA. Men det skal allikevel vise Russland på en troverdig måte.
5. We Are Young. We Are Strong – Burhan Qurbani
Dette var en film jeg så på Kosmorama. Den har dessverre ikke kommet på ordinær kino her i Norge enda, og det ser heller ikke ut til at den får det. Og det er dumt, for denne var veldig sterk. Filmen er basert på opptøyene i Rostock i 1992 hvor flere hundre høyreekstreme gikk til angrep på en boligblokk for innvandrere. Og med fremmedfrykten som tilsynelatende sprer seg gjennom Europa blir denne filmen ekstra viktig.
6. Nightcrawler – Dan Gilroy
Okei, så det jeg sa om Foxcatcher er kanskje ikke helt sant. Kanskje det er Nightcrawler som er årets mørkeste film så langt. Selv om filmen kanskje er litt overdrevet føles den samtidig veldig relevant. Den viser hvor fikserte vi er på sensasjonelle nyheter, og hvor lite vi bryr oss om god journalistikk. Og også hvordan nyhetsformidlere gjør alt for å få de saftigste sakene. Blir det en ny Network? Sannsynlig vis ikke. Men uansett: Nightcrawler er en skambra film!
7. Mad Max. Fury Road – George Miller
Non-stop action. Hva mer kan man ønske seg?
8. Far From Men – David Oelhoffen
Viggo Mortensen imponerer virkelig. Her snakker han både fransk, spansk og arabisk. Den er vakkert skutt, rolig. Og Nick Cave og Warren Ellis sin musikk er perfekt. En knallgod film om en mann som bare vil være i fred.
9. Corn Island – George Ovashvili
Jeg tror jeg hadde satt mye større pris på Corn Island hvis jeg hadde hatt noen forkunnskaper om indre konflikter i Georgia, nærmere bestemt konflikten med Abkhazia. Det mest spesielle med Corn Island er hvor lite dialog det er. Den første linje med dialog kommer ikke før 25 minutter inn i filmen. Det er nesten så jeg skulle ønske at det ikke var noe dialog i det hele tatt. I alle fall ikke mellom filmens to hovedpersoner, en ikke navngitt mann og hans barnebarn. Det er ikke det at dialogen mellom de to på noen måte ødela noe i filmen, men når det går så lang tid uten dialog hadde det vært interessant å se hvordan filmen hadde fungert uten noe som helst dialog.
10. It Follows – David Robert Mitchell
Litt dum, men også veldig smart. En virkelig creepy skrekkfilm som også føles original er ikke noe man ser ofte. Det føles neten som en 80-talls film á la John Carpenter.
Vi har fortsatt mye å se frem til i år. Pixars Inside Out, Terrence Malicks Knight of Cups, Steven Spielbergs Bridge of Spies, Dennis Villeneuves Sicario, og Star Wars: The Force Awakens er bare noen av filmene jeg virkelig gleder meg til. Så det å lage en topp 10 i slutten av året kan bli en stor utfordring. Jeg håper i alle fall at det blir det.
