Tall As the Baobab Tree – Regi: Jeremy Teicher
Skrevet av: Edvard Holmen Minge
Når man velger å se en film, uten noen forståelse eller antagelse i forhold til hvordan den vil se ut, kan ofte filmopplevelsen være av den mest interessante sorten. Dette var tilfelle da jeg valgte å se Tall As the Baobab Tree. Denne filmen er relativt enkel i sin konvensjonelle narrative fremdrift, men den er likefullt engasjerende.
Filmen handler om søstrene Coumba og Sebo, som bor med familien sin i en landsby i Senegal, ikke så langt fra en større by. Der lever de et rolig og trygt liv. Dette skildres veldig godt via filmens lydspor, og spesielt lydsporets nesten romantiske harmoni med det lyse og varme landskapet. Filmens pene utseende er en styrke, og det er nettopp denne fornøyelige visuelle opplevelsen som innleder filmen og får meg interessert – jeg tenker: “Jeg vil ha mer av dette – Fortsett å gi meg visuelle attraksjoner”.
Men, som i de fleste andre filmer, så er det fremdrift i denne også. Det som hender viser oss veldig klart hvordan handlinger har sine konsekvenser. For når den eldste broren i familien brekker beinet, må muligens den yngste datteren giftes bort mot penger til å betale brorens medisinske utgifter. Skillet mellom landsbyen og byen og de kulturelle forskjellene mellom landsby og by gjør saken ytterligere komplisert.
Til tross for at dette er en film med mye vanskelig og viktig tematikk (som tidlig arrangert ekteskap og utdanning i utviklings-land) så er det en lystig og glad film. Dette er for meg den viktigste delen ved filmen. Fordi den er en klar motpol til hvordan Afrika, og andre ikke-vestlige land, blir fremstilt i vestlige medier. Nyhetssendingene som kun skildrer krig og elendighet er på den ene siden, mens en film som Tall As the Baobab Tree er på den andre siden. Kanskje filmer som dette kan hjelpe oss å nyansere vårt noe grumsete syn på ikke-vestlige land?
Det at de fleste skuespillerne spiller seg selv i denne filmen, som også er basert på sanne historier i livene til disse menneskene, gjør filmen litt unik. Regissør Jeremy Teicher var tilstede på visningen og han forklarte hvordan dette på mange måter var en blanding av fiksjon og dokumentar. Han nevnte også det at de aller fleste menneskene i filmen aldri hadde spilt i film før.
Dette er en film som er attraktiv visuelt sett, og den besitter også viktige temaer på en engasjerende måte som bærer filmen frem. Et overraskende lite høydepunkt til nå i festivalen – En anbefaling fra min side!
