Vivianes kamp (Gett: Le procès de Viviane Amsalem) – Regi: Ronit Elkabetz, Shlomi Elkabetz – Israel – 1 t. 56 min.
Viviane Amsalem lever i et kjærlighetsløst ekteskap med sin mann Elisha Amsalem og er ekstremt ulykkelig. Hun bestemmer seg for å endelig søke om skilsmisse, men som jødisk kvinne har hun få rettigheter. Hun går sammen med advokaten Carmel Ben Tovim (Menashe Noy), som støtter henne gjennom tykt og tynt, men kampen for hennes frihet blir lang og hard, spesielt siden hennes mann er ansett som høystående i det jødiske miljøet. Med både retten og hennes ektemann mot henne blir det Vivianes mål om å kjempe helt til det siste, uansett hvor lang tid det må ta.
Denne filmen var en stor overraskelse og en meget sterk opplevelse. Filmen hadde et klart budskap om kvinnefrigjøring og retten til ens egen frihet, spesielt i Israel, men jeg kan også se for meg at denne historien kan gå igjen over hele verden. Å bli sett ned på pga ens kjønn er skandaløst, men det er også veldig virkelig. Dette får filmen godt frem, og man sitter og følger med på rettsaken som om det var en virkelig rettssak. Det var ofte lite bruk av musikk og lyd, noe som virket til fordel for filmen og det miljøet den ville skape; sterilt og konservativt.
Nærbilder ble brukt for å fremheve følelsene sin karakterene og for å vise hvor sårbar, spesielt vår kvinnelig hovedkarakter, var. Filmen viste også hvor stor makt Viviane hadde og hvor mye hun ville kjempe for å få den friheten hun så lenge hadde ønsket. Med gode skuespillere, intens dialog og et intimt plot klarte denne filmen å levere.
Filmen er absolutt ikke for alle.Dden er langtekkelig og dialogtung, men ser man bort ifra dette, så er det også absolutt en flott og sterk film. Filmen tar opp et tema som alltid er nødvendig og den viser dette temaet fra en annen kultur og side, noe som jeg synes var utrolig interessant. En stor anbefaling hvis man vil bort fra Hollywood-blockbusterene.
