I “Infinity Pool” ferierer forfatteren James Foster (Alexander Skarsgård) og kona Em (Cleopatra Coleman) på en all-inclusive resort satt til den fiktive øya La Tolqua. En morgen reiser paret fra resorten for å utforske øya nærmere sammen med Alban Bauer (Jalil Lespert) og den forføreriske kona Gabi Bauer (Mia Goth). På vei tilbake oppstår en ulykke i mørket og en pervers, hedonistisk subkultur avsløres. Hvilket resulterer i en serie av blodige og surrealistiske episoder.
Infinity Pool starter en døsig morgen på hotellrommet hvor ekteparet Foster nettopp har dratt fra gardinene for å få inn de første glimtene av sola som brer seg over resorten. Det hele fremstår idyllisk, de står opp for å spise frokost og går mot stranden hvor de bevitner en motorsyklist rase rundt på stranden. For å illustrere hvor lite de lokale har til overs for turistene som oppfører seg som om landet de ferierer i er deres private lekegrind. Det er her James Foster først introduseres for den enigmatiske Gabi Bauer, og publikum først til dels ser det gnistrende samspillet mellom Alexander Skarsgård og Mia Goth.
Gabi Bauer er en maniac i ordets ytterste forstand. Jeg tror det sitter i øynene. Jeg har muligens til gode å se noen gjøre det bedre enn Mia Goth. De øvrige karakterene drukner i selskap av Goth som den ravende gale Gabi. Alexander Skarsgård på sin side spiller James Foster godt. Forfatteren som langsom slipes ned til sitt mest primitive i samfunnet på øya hvor dominans er hard valuta. Han får i Infinity Pool spille ut hele registeret av uttrykk og primalske lyder. Han er subtil når det kreves og tar det hele veien når scenen trenger det.
Filmen er frem til det for alvor eskalerer en affære drevet av dialog. Dialogen er presis og formidler nyansene vi som publikum trenger for å forstå hvem karakterene er og hvorfor de handler som de gjør. Og noen ganger er bare blikk nødvendig for formidlingen mellom karakterene. Når dialogen ikke er der virker fraværet av den, stillheten, minst like sterkt. Og brytes gjerne av på mest abrupte vis. Regissør Brandon Cronenberg er ikke redd for å gå fra det mest intense, både med tanke på lyd og det visuelle, til motsatt side av skalaen.
Infinity Pool er en visuell fest, om festen foregikk under en syretripp i gjørma på Woodstock. Den er makaber når vi ser verden som den er, og går til tider over i mer erotiske og groteske feberfantasier når Foster inhalerer mengder lokal narkotika.
Før det rene helvete på jord settes i gang er Infinity Pool en film med helt enkle farger og pene utsnitt, som til tider tiltes for å illustrere at noe ikke helt er som det skal være. Den kan tidvis nesten minne om Triangle of Sadness med en stilsikker estetikk og kritikk rettet mot hvordan mennesker kan tillate seg å opptre i møte med mennesker og kulturer de egentlig ser ned på.
Infinity Pool er en psykedelisk reise gjennom det mørkeste i menneskesinnet og hva vi kan gjennomføre når omstendighetene krever og tillater det. Etter siste scene tviler man nærmest på om det man har sett gjennom øynene til protagonisten kan stemme. Hvilket James Foster trolig gjør selv også.
"Infinity Pool". Regissert av Brandon Cronenberg. Med: Alexander Skarsgård, Cleopatra Coleman, Jalil Lespert, Mia Goth. Spilletid: 1 time og 57 minutter. Land: USA. Alder: 18 år. På kino: 24. mars.
