Tom Hanks er tilbake som historieprofessor/skattejeger/konspirasjonsoffer Robert Langdon. Bortsett fra at denne gangen er han litt mindre seg selv, i og med at han har fått seg en liten hjerneskade stakkar, så han har store problemer med å huske hva han har gjort de siste par døgnene. Raskt våkner han til i en sykehusseng, hvor det første trynet han ser er Dr. Sienna Brooks (Felicity Jones), som blir denne filmens plot-babe etter hun hjelper Langdon unnslippe en slem snikmorder på sykehuset. Etter de har søkt tilflukt, finner Langdon en fancy-ass mini-prosjektor i lommen sin med det første sporet, i en søken om å stoppe spredningen av et bio-virus som potensielt kan utrydde 50% av jordens befolkning. Fordi de bare må overgå seg selv etter forrige gang hvor de «bare» skulle sprenge Vatikanet med en atom-bombe.
Jeg hadde gleda meg lenge til Inferno. Ikke bare syns jeg verden har en sår manko på skikkelige eventyr/skattejakt-filmer, men de to tidligere filmene i serien var ganske så underholdende. Og da jeg leste at basisen på skattejakten her skulle være Dantes «La Divina Comedia» hørtes ting fryktelig spennende ut. Jeg kan raskt si at filmen ikke var stort spennende. Filmen var et stort, ufokusert rot, med mer til felles med James Bond og spesielt Jason Bourne serien enn kildematerialet. Serien som begynte som en litt mer «high-brow» versjon av Indiana Jones har fortapt seg helt, under overkompliserte plot, druknet i eksposisjon, og elendig dialog.
Alle elsker jo Tom Hanks, og han trenger ikke gjøre stort for å fortsatt være likbar. Vel her virker det som han har forstått det, for han prøver overhode ikke å gjøre noe som helst. Hvor den quirkye Langdon karakteren fra de to første filmene har blitt av vet jeg ikke, men det kan trygt sies at han ikke er i denne filmen. Det skal sies at han har svakt hukommelsestap, men det at han glemmer hva ordet for kaffe er, skal ikke gjøre at han også glemmer personligheten sin. Felicity Jones ved siden hans gjør en helt OK jobb. Det virker for henne som om hun fortsatt har noe å bevise, men ikke nok, for det virker til tider som hun var like ufornøyd med de dårlige linjene i manus som seeren er.
Som jeg nevnte tidligere, så virker dette veldig som en Jason Bourne film. En fyr med hukommelsestap «bruker» en jente for å hjelpe han å finne ut hva som har skjedd, imens staten overvåker dem, og er i hæla deres konstant. I tillegg til dette sender de også ut en leiemorder for å drepe Langdon, som for dem er en asset de ikke lenger trenger. Dette kunne vert tilfeldig, men så slenger man på med den til tider kvalmende shaky-cam klippingen som Bourne-Regissør Paul Greengrass populariserte, som setter dette over kanten.
Filmen stinker av Hollywood-formel. Overarbeidet, overkomplisert og sensasjonalistisk. Den mangler gnisten både Da Vinci Koden og Engler og Demoner hadde. Filmen er redd for å ta sjanser, og slår til med en ekstrem forutsigbarhet, som gjør at man til tider føler seg lengre inn i puslespillet enn det Langdon gjør, noe som igrunn er uhørt. Langdon skjønner som regel ingen av de relativt simple ledetrådene før filmen bestemmer at han skal gjøre det.
Jeg sier ikke at filmen mangler all sjarm. Den kan vel fortsatt kategoriseres som grei på noen måter. Men når det kommer til store emosjonelle scener eller avsløringer, og du heller sitter der og ler av en scene som absolutt ikke skulle fått deg til det, har noe feil blitt gjort. Jeg tror det er ganske klart at regissør Ron Howard atter en gang har laget en ganske sjelløs, og lite minneverdig film, som underminer en godt underholdende filmserie. Setter man historien i boka ved siden av, er det så mye endringer som har blitt gjort i denne adaptasjonen, at det ikke er rart den grunner så hardt som den gjør.
Inferno klarer ikke å følge i fotsporene til sine eventyrlystne forgjengere, og ender heller opp med å være en klumsete og kleint skrevet spionthriller med sjeldne artifakter. Rar musikkbruk som minner om Stranger Things er til tider forstyrrende, sammen med spesiell klipping og kjedelige utsnitt. Filmen er steril på flere måter, og man er aldri i tvil på at ting skal gå Langdons vei til slutt, til tross for ekstreme James Bond-type bad guys som er mer interessert i å si hva de skal gjøre enn å faktisk gjøre det. En lite minneverdig film, som trolig kommer til å drepe franchisen i en lang tid. Håper Dan Brown holder seg vekke fra kinosalen de kommende månedene…
Inferno - Regissert av Ron Howard, Skrevet av Danny Strong og Dan Brown; Med: Tom Hanks, Felicity Jones, Ben Foster, Omar Sy og Irfan Khan; Spilletid: 2 time 01 min; Land: USA; Aldersgrense 15 år; Premiere: 21.10.16
