Bli medlem

Forfatter: Wilhelm Særvoll

«Paris: En kjærlighetshistorie»- en kjærlighetshistorie?

«Paris: En kjærlighetshistorie» er en fransk film fra 2021. Den er regissert av Jacques Audiard som er kjent for blant annet «Dheepan» og «Profeten I filmen møter vi Emilie, spilt av Lucie Zhang, som leter etter en ny romkamerat. Læreren Camille, spilt av Makita Samba, flytter inn og de to blir fort noe mer enn bare romkamerater. Emilie vil gjerne ha et seriøst forhold, men Camille er bestemt på at han ikke vil ha kjæreste. Senere introduseres vi for Nora, spilt av Noémie Merlant, som dropper ut av jusstudiet etter en ubehagelig studentfest. Hun starter et forhold med Camille, samtidig som hun utvikler et spesielt forhold til den såkalte Amber Sweet. De forskjellige karakterene veksler mellom å være venner, uvenner og elskere gjennom filmen. Paris: En kjærlighetshistorie er lav på plot, men fokuserer heller på karakterenes indre liv og relasjoner til hverandre. Vi ser dem være sjalu, forelsker og forbanna. Det største problemet for meg er at filmen avhenger av at man er engasjert i hvordan karakterene har det. Da blir filmen etter en stund svært uengasjerende når man for det meste er helt apatisk ovenfor karakterene. I deler av filmen er karakterene alene, og det er da jeg opplever filmen som mest engasjerende. Særlig Lucie Zhang gir en sterk skuespillerprestasjon. Scenene hvor Camille er hos faren og søsteren sin er også lyspunkt i filmen, men de engasjerende øyeblikkene i filmen er dessverre sjeldne. Visuelt sett er filmen godt gjennomført, med flere vakre svart/hvitt bilder av Paris . Jeg opplevde allikevel ikke at de visuelle grepene hjalp med å fortelle historien, og at å være filmet i svart/hvitt bare var en snarvei til å fremstå «kunstnerisk». Paris: En kjærlighetshistorie er en film med noen gode elementer, men som dessverre oftere oppleves som uengasjerende og pretensiøs. Det er vel også et dårlig tegn når filmen har «en kjærlighetshistorie» i tittelen at man aller helst vil se karakterene for seg selv. Paris: En kjærlighetshistorie. 2021. Regissert av Jacques Audiard. Med: Lucie Zhang, Makita Zamba og Noémie Merlant. 104 minutter. Premiere 6. mai 2022.

«Hvorfor hopper jeg»- et blikk inn i en annen verden

Hvorfor hopper jeg er en dokumentarfilm fra 2020 av Jerry Rothwell. Filmen er basert på Naoki Hiashidas bok The Reason I Jump fra 2007. Hiashida er selv en ikke- verbal autist og boken ble et unikt innblikk i tilværelsen og tankesettet til noen med diagnosen.  I filmen møter vi flere unge mennesker med varierende grad av autisme. Noen har ingen måte å kommunisere på, mens andre kan gjøre seg forstått ved å peke på bokstaver mens noen andre leser det høyt. En fortellerstemme leser fra boken over klipp som ser ut til å være iscenesettelser av Hiashidas egne barndomsminner. Gjennom bruken sin av lyd, klipp og kinematografi gir filmen et innblikk i tankesettene til noen med autisme. Både hvor overveldende det kan være, men også hvordan de kan oppleve det vakre i noe en ikke-autist kanskje aldri ville lagt merke til en gang. Dersom man ønsker konkrete fakta rundt autisme er nok ikke Hvorfor hopper jeg dokumentaren man leter etter, men den skaper en stemning og prøver å sette publikum i en autist sine sko. Man kan jo selvfølgelig ikke vite med sikkerhet hvordan en autist opplever omverden, men denne filmen åpner muligens et vindu inn i deres virkelighet. I tillegg til å være stemningsfull og fascinerende er Rothwells film rørende. I løpet av filmen møter vi autistenes foreldre som forteller deres historier. Autistene blir aldri stakkarsliggjort i filmen. På lik linje med å vise sammenbruddene og utfordringene, viser Rothwell hvordan vi kanskje kan lære noe av hvordan en autist ser på verden. En far i filmen oppsummerer det fint når han sier: «I will never come close to feeling the kind of joy Joss feels now» «Hvorfor hopper jeg» regissert av Jerry Rothwell. Spilletid: 1 time og 22 minutter. Land: USA. Aldersgrense: Tillat for alle. På kino: 11. Februar.