25. Nord-Korea – Pulgasari
Siden jeg denne gang fikk lov til å velge fritt hvilket land jeg skulle utforske i dagens spalte, har jeg valgt å gå så langt utenfor boksen som jeg kunne. I denne anmeldelsen skal vi nemlig til Nord-Korea og undersøke monsterfilmen Pulgasari (1985) som er produsert av den nå avdøde diktatoren Kim Jong-il selv
24. Taiwan – A Brighter Summer Day
A Brighter Summer Day fra 1991 er skrevet og regissert av Edward Yang. Den er inspirert av og delvis basert på tilstandene i Taipei på 60-tallet. Yang som selv vokste opp i Taipei på den tiden ønsket å lage en film om hverdagen deres under en opprørt tid.
23. Tyrkia – Det var en gang i Anatolia
Tyrkisk film er ei stor blindsone blant biblioteket av film eg har sett, og derfor tenkte eg å ta ein kikk på ein av delvinnarane av Cannes sin ‘Grand Prix’. Med dei langstrakte slettemarkene i Tyrkia som eit leiemotiv, utforskar regissør Nuri Bilge Ceylan apati blant menneskje som utøver grusomme oppgåver dagleg. Karakterane vart sakte utforska i gjennom kranglar og forsoning. Valet mitt av Det var en gang i Anatolia som ei introduksjon til moderne tyrkisk film viste seg å vere klokt. Dette til tross for at eg må innrømme at det sakte tempoet filmen etablerar tidleg føra til at eg stundom litt mista interessa. Etter eit mord har teke plass i ein mindre tyrkisk by reisar ei lita karavane av embedsmenn ut på bygda for å leite etter staden liket vart nedgroven. Køyreturen, og søkinga etter liket er karakterisert av smålege kommentarar frå politimennene, sikta til mordaren. Også i følget er ein doktor og ein aktor. Menna musar filosofisk over deira rolle i verda og meir generelt over den ‘menneskelege tilstand’- ikkje ulikt noko ein kunne finne blant Andrej Tarkovskij sine filmar. Eit pessimistisk verdssyn vart presentert. Kvardagen for karakterane me følg endrar seg aldri. Denne pessimismen gjennomsyrar heile filmen, sjølv om det kjem glimt av at det finnes noko verd å teke vare på. Likevel må dei stadig vidare å utforske nye lik. Nye mord. Nye sviktande medmenneskelege relasjonar. Det var en gang i Anatolia vart allereie når den kom ut hylla som eit meisterverk. Eg kan sjå akkurat kvifor den tiltrakk seg mykje merksemd. Personleg vart det sakte tempoet nesten ugjennomtrengeleg. Likevel er eg den fyrste til å seie meg einig i at det mykje å hente for dei som ynskjar å gå ned i detaljane. Den lange speletida, kombinert med eit oppljost val av Ceylan om å unngå å kome til nokon konklusjonar gjer publikum sjansen til å sjølv skape meiningar om karakteranes handlingar. Ei god avgjerd i ein film der alle karakterane har eigne agendaer. Bir Zamanlar Anadolu’da / Once upon a time in Anatolia / Det var en gang i Anatolia – Regi: Nuri Bilge Ceylan. Manus: Nuri Bilge Ceylan, Ercan Kesal og Ebru Ceylan. med: Muhammet Uzuner, Yılmaz Erdoğan og Taner Birsel. Land: Tyrkia. År: 2011. Spilletid: 2t 37min.
22. Iran – Nader og Simin, eit brot.
Vi har alle sett ein av dei mange familiedramaa som rullar rundt på filmfestivalane her til lands, og dei fleste veit at desse kan verte både trasige og keisame. Det du kanskje ikkje visste er at Nader og Simin, eit brot er filmen alle desse andre freistar å vere.
21. Japan – Battle Royale
På et ukjent tidspunkt i fremtidens Japan blir en klasse med ungdommer sendt ut til en øde øy for å delta i en konkurranse på liv og død. Kun en av de vil stå igjen med livet i behold. Høres dette konseptet kjent ut?
20. Mexico – Elskede Kjøtere
I Elskede Kjøtere blir vi kasta inn i Mexico Citys gater hvor vi følger tre historier fra ulike sosiale lag. Iñárritu som er fra byen selv vil i denne thrilleren tydelig få frem byens pulserende tilværelse.
19. Sør-Afrika – My Octopus Teacher
Hvem skulle trodd at det var mulig å gråte for en blekksprut?
18. Brazil – Good Manners
Jorda rundt fortsett, og turen går denne veka til Brazil. Då eg ikkje er særleg godt kjend med brasiliansk film, tenkte eg dette var ein fin mogelegheit til å sjå noko eg aldri har høyrd om før. Etter ei kort tid med leiting enda eg opp med å setje på Good Manners, ein «creature feature» frå 2017. Dette skulle vise seg å bli ei god vurdering då eg no i ettertid sit med ei fornøgd kjensle etter ei kul filmoppleving. Clara leitar etter arbeid i São Paulo og får omsider ein sjanse hos gravide Ana, som treng hushjelp og barnevakt til det ufødde barnet sitt. I tida før barnet blir født vil desse to kvinnene utvikle eit sterkt forhold før liva deira blir snudd på hovudet i løpet av ei natt. Dette er ein film med to halvdelar. Starten på Good Manners kan verke som starten på filmar ein har sett før, men den skiftar gir omtrent halvvegs ut i handlinga og tek ein såpass brå sving at det nesten kan verke som to heilt ulike historiar. Ein kreativ bruk av kjende horror- og fantasielement, gjer at dette funkar overraskande bra og fører til ei ny interesse for resten av handlinga. Eg gjekk blindt inn i denne filmen utan enorme forventingar, og kom ut positivt overraska. Good Manners er ein film som har litt for ein kvar sjåar, og som eg vil anbefale dersom ein er ute etter ei filmoppleving som både kan røre litt og skremme litt. Good Manners – Regi: Marco Dutra. Manus: Marco Dutra og Juliana Rojas. Med: Isabél Zuaa, Marjorie Estiano, Miguel Lobo. Land: Brazil. År: 2017.
17. Kina – Å Leve
I denne ukas «jorda rundt på 80 filmer» besøker vi Kina. Et land som har gått gjennom en enorm endring både kulturelt og politisk etter Mao Zedong kom til makten og «forente» Kina under kommunistpartiet etter borgerkrigen i 1949.
16. England – The Nine Lives of Tomas Katz
Fra våre naboer i England kommer denne eksperimentelle lavbudsjettfilmen fra år 2000. Blant alle gode filmer England har kommet ut med, som Monty Python, Wallace and Grommit, og Den Tredje Mann, for bare å nevne noen, blir det vanskelig å velge. Derfor har jeg gravitert mot lavbudsjetts-film for å finne fram denne uslepne diamanaten. Mange eksperimentelle filmer kan være en byrde å komme seg gjennom, men det er ikke tilfellet med Tomas Katz. Jeg har helt ærlig ingen anelse om hva intensjonen til filmen er, hvis den engang har mål eller mening. Selv uten en klar intensjon klarer den å være vittig, leken og mest av alt; underholdende. Noen øyeblikk sitter godt igjen i minnet, men på en positiv måte. Plottet følger vår mann Tomas Katz (eller er han det?). Katz er en person som ingen vet hvor kom fra. Det som er spesielt med han, er at han kan ta over andre menneskers kropper og at han prøver å lede menneskeheten gjennom en dommedag. Premisset, handlingen og egentlig ALT ved filmen er helt absurd. En film som må ses flere ganger for å plukke up på det overordnede poenget, hvis det ligger noe der i det hele tatt. Filmen er ‘all over the place’. Det er bare tull overalt, men på den mest underholdende måten mulig. Det er en utfordring å beskrive nøyaktig hva denne filmen er, eller hva som skjer, men uansett, en film som kan anbefales på det sterkeste hvis du søker en film du aldri hadde hørt om ellers. Følelsen jeg satt igjen med etter å ha sett filmen for første gang var den av sjokk. Det tok tid å prosessere filmen, men herregud for en utrolig god film.