Ordet coda betyr en avslutning på et musikkstykke. Jeg assosierer det med Led Zeppelins samleplate med samme navn. De ga ut albumet to år etter trommisen Jon Bonham strøyk med, nettopp en slags avslutning. I denne filmen som for så vidt også handler om musikk er det brukt som et anagram for «Child of Deaf Adult».
I denne livlige oppvekstfilmen følger vi 17 år gamle Ruby. Hun går på skolen om dagen og jobber på familiens fiskebåt på natta. Ruby er utrolig glad i musikk og synger ofte når hu er ute og fisker. Det er tydelig at Ruby har et voldsomt talent for å synge og, men er helt uviten om dette fordi resten av kjernefamilien hennes er døve. Det er først når Ruby spontant melder seg på kor at hu først får fnugg av talentet sitt, og det gjør læreren hennes også. Dette er grunnlaget for resten av filmen hvor Ruby må sjonglere mellom jobb og skole, familiebedriften og drømmen.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg valgte å ta ut billetter til “CODA” fordi jeg hadde en anelse om at jeg kom til å trenge no koselig etter “Titane“. Det hadde jeg mer enn rett i og pustet lettet ut da jeg satte meg i salen, stirret på de lyse koselige bildene med den beroligende sangen til Ruby på øret. Jeg hadde ingen forventninger om å like denne filmen, ingen håp om å nyte den. For å være ærlig så antok jeg at jeg kom til å mislike den, og i starten fortsatte den fordommen å utvikle seg. CODA skreik superamerikansk oppvekstfilm om den litt upopulære jenta som forelsker seg i en populær gutt på videregående. Jeg innrømte mitt nederlag stille for meg selv, men så skjedde det noe jeg aldri forventa.
Etter hvert som karakterene ble introdusert og jeg hadde blitt litt kjent med de så var jeg oppriktig investert i filmen. Den døve familien hadde en herlig dynamikk som jeg aldri forventa. Det kom til det punktet hvor jeg spurte meg selv om ikke de faktisk var en familie på ekte og. Til og med den ekstravagante og plagsomme sanglæreren blei likanes. Dette snudde opplevelsen helt fra å være en film jeg dessverre bare måtte sitte igjennom, til en film jeg nå smiler av å tenke på.
Så må jeg også nesten adressere hvor sinnsykt tårevåt den kinosalen var under de siste minuttene. Selv måtte jeg konsentrere meg noe voldsomt for å hindre at tårene skulle trille. På samme måte som samspillet mellom skuespillerne engasjerte meg tidligere, bidro de nå til en rekke emosjonelle scener som var på nippet til å ta meg.
Nå er jeg flau over fordommene som jeg først hadde. Når man ser så mange filmer etter hverandre er det godt å få en påminnelse på at man bør legge fordommene og sammenligningene til side. CODA er definisjonen på en kjærlig og lystig oppvekstfilm. Det som skulle være en enkel humørløfter etter Titane endte opp å være en varm klem.
CODA - Regissert av Sian Heder. Med Emilia Jones, Troy Kotsur, Daniel Durant, John Fiore, Lonnie Farmer. Aldersgrense: Tillatt for alle. Spilletid: 1t 51min. Land: USA. Norgespremiere: 19.11.2021
