38. Polen: «En liten film om kjærlighet»

Filmens magiske tiltrekningskraft og kreativitet er noe som ikke kun er forbeholdt Hollywood, men en kunstform som har tatt hele verden med storm. Derfor har vi i Jump Cut valgt å dra hele verden rundt for å vise eksempler på gode filmer fra hele åtti land.

En liten film om kjærlighet (1988) – Regi: Krzysztof Kieślowski – Zespół Filmowy «Tor» – 1 t. 26 min.

Det falt på sin plass at jeg, som har polsk som morsmål, vokste opp med polske barnefilmer og stadig dro på ferie hjem til min mors familie i Polen, skulle gå løs på en polsk film til Jump Cuts «Jorden rundt»-spalte. I lang tid har jeg fundert på hva jeg skulle velge, men det kunne ikke være noe annet enn den beste regissøren dette landet har gitt og kanskje det beste verket han har gjort.

En liten film om kjærlighet er en perfekt start på Krzysztof Kieślowskis filmkarriere (som også står bak den kritisk anerkjente Tre farger-trilogien), og kanskje en perfekt start til polsk film. For å forstå En liten film om kjærlighet, må man vite om De ti bud (Dekalog). De ti bud var ti timeslange episoder som ble sendt på polsk fjernsyn og handlet om situasjonene som oppstår blant karakterene i et borettslag. Hver av episodene tok for seg, som tittelen tilsier, et av de ti budene, selv om Kieślowski var lite interessert i at hver enkelt skulle korrekt representere hver og en av de. Denne serien var ufattelig kritikerrost, blant annet av Stanley Kubrick:

«These films have the very real ability to dramatize their ideas rather than just talking about them…They do this with such dazzling skill, you never see the ideas coming and don’t realize until much later how profoundly they have reached your heart.»

To av disse episodene var forlenget til spillefilmer, hvorav en av de ble til En liten film om kjærlighet. Passende nok var det også min favorittepisode fra tv-serien, som ble til og med enda bedre i forlenget utgave.

I denne historien møter vi den 19-år gamle Tomek, som oppholder seg midlertidig i borettslaget, i rommet til hans gudmors sønn. Gjennom vinduet observerer han en litt eldre kvinne, Magda, som han blir nysgjerrig på. Han sender henne post om ikke-eksisterende pengeutvekslinger, ringer henne anonymt for å høre stemmen hennes og til og med får jobben som melkemann, så han kan komme på døra og gi en glassflaske melk til henne. Han observerer henne ikke som et seksuelt objekt, men derimot noe helt annet. Han forelsker seg i henne.

Når filmer tar for seg voyeurisme blir det stort sett om en gal og erotisk iakttakende skikkelse. Her blir denne synden utforsket og utført som ren kjærlighet gjennom de to rolleprestasjonene. Tomek er en introvert med undertrykt seksualitet, hvorav Magda er kanskje det motsatte, med hennes uhemmede lyst for sex. Han er ærlig og ufarlig, som kanskje ser den umulige kjærligheten der ute. Hun trenger samkvem kun for den seksuelle lystens skyld. Blikkutvekslingen mellom dem gjør scenene mye mer amorøse, til tross for at de befinner seg i hver sin leilighet.

Tomek ser ikke nødvendigvis på Magda av kroppslig fascinasjon. Han ser hennes dagligdagse aktiviteter, han ser henne gråte, han ser henne le. Denne kjærligheten er uttrykt mer subtilt og mye vakrere, for Kieślowski har en delikat hånd til temaet. Han gjør filmen lidenskapelig og poetisk. Han trekker for gardinene og viser oss et autentisk og tragisk drama. Til en spilletid på under en og en halv time, kommer vi mer under huden på de rike følelseslivene til disse komplekse individene enn man skulle tro. Er de to kanskje like ensomme, der ute blant alle menneskene?

Det transparente i filmen, representert av vinduene, de tomme melkeflaskene, vinduet Tomek knuser i begynnelsen, isbitene han dekker for ørene og teleskopet hans, symboliserer renhet og jomfrudom, men er her også som et vindu til et magisk scenario. Det er ikke en voyeurisme slik vi kjenner den til. Det er ingen fantasi. Den er ikke falsk. Hans kjærlighet for henne er genuint ekte.

Kieślowski er en mester på ekte situasjoner med ekte mennesker. Med min polske bakgrunn, blir jeg transportert til min lille hjemby, i boligkompleksene der, sammen med de menneskene jeg opplever rundt omkring. Denne realistiske portretteringen av Polen, kjærligheten og fremmedgjøringen verden har satt på Tomek er praktfullt vist gjennom de stille øyeblikkene og ensomheten som preger ham. Stillheten blir pyntet på av de enkle og nydelige melodiene fra Kieślowskis samarbeidspartner Zbigniew Preisner, som jobbet med han på flere filmer. (Hans nydelige rekviem til Kieślowski, som døde 18 år siden, kan faktisk høres blant annet i The Tree of Life).

Dette er ikke en film om en «creepy peeping tom». Her ser vi heller voyeurisme, kjærlighet og ensomhet satt sammen i en film som med Kieślowskis strålende regi gir oss livet, skuffelsene og kjærligheten. En film med psykologisk og emosjonell slagkraft, som virkelig satte meg i hovedkarakterens fotspor da jeg så den for aller første gang noen år tilbake. Jeg kaller ikke denne filmen for en liten film om kjærlighet. Den er verken liten eller kort. Ikke lur deg av spilletiden, for her utforskes kjærligheten i større og lengre grad enn utallige Nicholas Sparks-adapsjonene. Dette er en helt strålende perle!

cp