Kosmorama er tilbake i full sving og til å starte uka kunne man se det japanske dramamysteriet Monster. Monster er Hirokazu Kore-edas spennende skoledrama fra 2023, som starter da den unge gutten Minato begynner å utagere brått. Filmen er tredelt og følger både Minato og hans mor, Saori, samt den nye læreren Hori sine perspektiver.
Når alenemoren og enken Saori oppdager endringer i oppførselen til sin kjære sønn, så begynner hun så klart å bekymre seg. I søken etter svar fra Minato får hun høre at det er den nye læreren på skolen, Hiro, som skal være ansvarlig for en rekke hendelser. Saori oppsøker rektor på skolen og forventer å få noen form for forklaring. Men svar fra noen andre enn Minato skal ikke være så lett å få og Saori kjenner fort at det er noe underlig ved hele opplegget. Jo mer svar som blir svart, jo flere spørsmål oppstår. Litt etter litt som mysteriet skal nøstes opp, aner vi ugler i mosen.
I den første delen av filmen, der vi følger perspektivet til Saori, blir vi kjent med en mor og sønn som føles virkelige og alminnelige. Jeg syns spesielt karakteriseringen av Saori var strålende, da vi møter en kvinne som hovedsakelig har en rolle som en sterk og målbevisst mor, men som likevel føles hel med sin egen personlighet. Kore-eda klarer å portrettere en troverdig og gjenkjennelig familiedynamikk mellom Saori (Sakura Ando) og Minato (Soya Kurokawa), som består av en riktig dose humor, kjærlighet og sårbarhet. Det er nettopp derfor de utviklingene som skjer nok vil vekke nysgjerrighet hos publikum, da det vil virke opprørende og setter tonen for resten av filmen. Dermed er det allerede den første delen som etter min mening stiller sterkest, og her stemningen som blir bygd opp med et rolig tempo er på sitt beste.
Etter hvert som vi ser perspektivet til læreren Hori (Eita Nagayama) og senere Minato, får vi mer ideer og tanker om hva som egentlig skjer med Minato. Mysteriet virker ikke å bli noe lettere å forstå med engang, før ting plutselig blir mye mer drastisk. Det er en rikelig mengde karakterer, noen mer betydelige enn andre, som gjennomgår i fortellingen – og det er like før det kunne ha bikket over. Men Kore-eda får til å balansere disse og gir oss en rollebesetning som fungerer sammen som en godt oljet maskin. Dette er gjort gjennom røde tråder og frampek, for eksempel en brann, som minner oss på hvor i diskursen vi befinner oss.
Monster er altså en film som bygger spenning ved hjelp av våre fordommer og som setter følelsene i spill. Det er de ulike relasjonene mellom familie, kolleger, venner, barn og voksne som er motivet for intrigene her, noe som enhver publikummer vil kjenne seg igjen i. Filmen ender opp med å bli et gripende, alvorlig samt relevant verk, noe som gir grunnlag for en god og emosjonell filmopplevelse. Du vil nok le, smile, gruble og gråte i løpet av spilletiden. Monster ble også komponisten Ryuichi Sakamotos siste filmmusikk i en lang og imponerende karriere. Og hvis du vil lære mer om Sakamotos, så er også konsertfilmen om hans siste opptreden, Ryuichi Sakamotos – Opus, på festivalprogrammet.
"Monster" regissert av Hirokazu Kore-eda. Med: Sakura Andō, Eita Nagayama og Soya Kurokawa. Spilletid: 2 timer og 6 min. Land: Japan. På kino 19. april.
