Meny Lukk

«Palm Springs» – Samme oppskrift igjen og igjen og igjen

[usr 4.5]

Hva får du om du kombinerer brudens søster, typen til en av brudepikene og brudgommens fars fetter med pil og bue? Jo, du får de første 15 minuttene av Palm Springs. Denne litt absurde komedien med Andy Samberg (Brooklyn Nine-Nine) og Cristin Milioti (How I Met Your Mother) forteller historien om Nyles og Sarah, som begge deltar i samme bryllup og ender opp med å leve bryllupsdagen om og om igjen. Konseptet er et man desidert har sett tidligere, mest sannsynlig i Groundhog Day med Bill Murray. En skulle kanskje trodd det er vanskelig å måles opp imot klassikeren fra begynnelsen av 90-tallet, men Palm Springs er akkurat absurd nok til å fungere godt som en moderne gjenfortelling.

Palm Springs beviser at det fremdeles er interessant å se for seg en konsekvensfri verden hvor folk gjør akkurat som de vil. Palm Springs fungerer godt i 2020. Se for deg at alle dager er helt like. Du er fanget på samme sted hver dag uten mulighet til å komme deg vekk. Høres det kjent ut? Kanskje du får noen assosiasjoner til karantene i sommer? Det er morsomt å forestille seg alt man skulle gjort dersom livet var uten konsekvenser og uten fare. Alt du gjør viskes ut og er ubetydelig når du våkner opp igjen. Filmen er morsom, men må andre måter enn Groundhog Day er. Det er i stor grad på grunn av Andy Samberg som er kongen av komisk overspill. Han er overbevisende carefree og lei av en endeløs bryllupsfest. Cristin Milioti overrasket meg positiv. I tidligere roller synes jeg hun har virket relativt tam og uinteressant, men i rollen som Sarah er hun sjarmerende.

Det er kanskje litt urettferdig å dra frem Groundhog Day igjen, men den er et utmerket utgangspunkt for å fortelle hvorfor jeg synes Palm Springs er verdt å se selv om man kanskje tror man har sett det som er å se i «Vi lever samme dagen om og om igjen»-sjangeren. Groundhog Day hadde en åpenbar løsning på den endeløse dagen: hovedkarakteren må bli en bedre person og behandle menneskene rundt seg med respekt. Palm Springs er ikke en film med et moralsk bakteppe. Den prøver å gi mening til en tilsynelatende meningsløs dag som aldri endrer seg. Filmen blir aldri kjedelig, og det er ikke bare fordi dialogen og opplevelsene til karakterene er morsomme, men fordi den setter livet i perspektiver man ikke har sett før. Som seer er det uklart hvordan de skal komme seg ut av tidsloopen, men det stilles også spørsmål om det i det hele tatt er vits å leve et lineært liv.

Om man skal trekke frem noe negativt med Palm Springs, og det tror jeg at man i dette tilfellet skal, så er det skuespillet til alle andre enn hovedkarakterene og den fantastiske J.K Simmons. Det er en god blanding av skuespillere fra diverse tenåringsserier som dukker opp, blant annet Camilla Mendes fra Riverdale og Tyler Hoechlin fra Teen Wolf. Og det skal sies at de er mindre karakterer, men de er altså så flate og unyanserte at det innimellom er litt irriterende når de er på skjermen for lenge.

Altså, Palm Springs følger en kjent oppskrift med en historie du nok har sett før, men perspektivene den tar opp er nye og interessante. Du vil uten tvil stille deg selv de samme spørsmålene karakterene stiller seg, og se på ditt eget liv på en måte du ikke har før.

Palm Springs – Regi: Max Barbakow. Spilletid: 1t 30 min. Land: USA. Norgespremiere: 06.11.2020. Skuespillere Andy Samberg, Cristin Milioti og J.K. Simmons. Aldersgrense: ....

Relaterte innlegg