Star Wars er tilbake for tredje år på rad, og Disney har virkelig fått liv i Star Wars-feberen rundt om i verden. Men mens Rogue One var en stor skuffelse, leverer Rian Johnson og resten av laget kanskje den beste Star Wars-filmen siden Empire Strikes Back. Og for dere som fryktet at Carrie Fishers tidlige død i fjor skulle ødelegge for filmen, så føles hennes rolle i filmen aldri unaturlig ut.
The First Order har funnet The Resistance, og heltene våre sliter med å riste de av seg. Samtidig fortsetter vi hvor vi sist så Rey, på en øde planet sammen med Luke Skywalker, i håp om å overtale han til å bli med i kampen mot Snoke og resten av The First Order. Men i mye større grad enn i de to første filmene av den nye Star Wars-generasjonen, handler denne filmen mer om karakterene enn selve historien. Forholdet mellom Rey og Kylo Ren, den mørke og den lyse siden av The Force, utviklingen av Poe, og selvfølgelig Luke. Historien er ikke spektakulær, men den er enkel, og den tar flere spennende veier, men det viktigste av alt er karakterene.
The Force Awakens fikk mye kritikk for å følge formelen til A New Hope, og mange mente at filmene var for like. Oppfølgeren kommer nok også få høre at den tar en del fra Empire, da hele scener og mye av konfliktene i filmen er veldig like. Men med unntak av én scene på slutten føles det meste veldig naturlig og nødvendig for filmen. Heldigvis gis det ikke like mye fan-service som i The Force Awakens, og spesielt Rogue One, og det føles faktisk som en egen film. Den skiller seg også veldig fra resten av serien filmatisk. Bruken av close ups, og kinematografien generelt er et veldig velkomment tilskudd i serien.
De forskjellige handlingene er også litt ujevne. Reisen til Finn har for eksempel en del action, men blir ganske kjedelig, og jeg satt for det meste og ventet på å få se noe annet. Grunnen til at de reiser dit de føles også veldig unaturlig. Men på den andre siden var forholdet mellom Kylo og Rey noe av det mest interessante filmen hadde å by på. Dessverre klarer ikke filmen å fullføre denne historien på en tilfredsstillende måte, noe som trekker ned filmen en del.
Men The Last Jedi er tross alt en veldig underholdende film, og med mangelen på gode blockbusters vi har fått dette året, er dette en av de beste. I likhet med Empire spiller filmen på en mer seriøs tone, men det føles til tider som om filmens tone undermines av et stort fokus på humor. Porgs, BB-8 og bruken av Hux skiller seg veldig ut på en negativ måte, og føles ikke nødvendig.
Utenom dette er manuset veldig tett, og i stedet for å fokusere på fortiden, prioriterer den å fokusere på å lage den beste filmen, ikke bare den beste Star Wars-filmen som overhodet mulig, og det er veldig gledelig. Men fortsatt slet jeg litt med måten filmen brukte redninger i siste liten til å fortelle historien. Det fører til at filmen føles litt mer forutsigbar ut, og tok spenningen ut av scener som prøvde å bygge den opp.
Star Wars: The Last Jedi er et veldig fint tilskudd til serien, og leverer noe av det beste og mest spennende på nesten 40 år. Vi får utforske karakterene fra The Force Awakens enda nærmere, og også noen nye. Den leverte mye nytt og interessant til serien, men er langt i fra en perfekt film. Men dette er nok noe alle Star Wars-fans kommer til å sette pris på, og nyte.
Star Wars: The Last Jedi - skrevet og regissert av Rian Johnson; med Daisy Ridley, Mark Hamill, Adam Driver, John Boyega. Spilletid: 2 t. 31 min. Land: USA. Premiere: 13. desember 2017.
