Hvis du hadde fortalt meg at en film om to alfa hanner som prøver og gjenforene foreldrene sine skulle være den mest frekke, mest vulgære og absolutt morsomste jeg skulle se på TIFF ville jeg ikke trodd deg, men her er vi.
Dicks: The Musical kan kort og enkelt bli beskrevet som en grotesk, støtende og meta versjon av “The Parent Trap”. Historien i seg selv er ikke mye mer enn det jeg innledningsvis skrev, men det er manuset og humoren som gjorde den så utrolig gøy.
Jeg tror faktisk ikke jeg har sett en film som er så støtende, så useriøs og dum som dette, der det også fungerer så spektakulært. Den gjør narr av alt og alle, fra ideen om alfa hanner, kjønnsroller, LGBTQ+, woke-kultur og nyere generasjoner generelt, og gjør alt i fabelaktig idiotisk og latterlig stil. Det som for det til å fungere, istedenfor og føles smakløst eller påtvunget er at den gjør mer narr av de som gjør narr, for eksempel når de kommer til homoseksualitet, der manusforfatterne/hovedskuespillerne er begge skeive, men spiller alfa hanner som ikke skjønner seg på det. Og filmen har så mange små og vittige vitser, både i dialogen og i bakgrunnen, spesielt med en rekke filmplakater som dukker opp stadig vekk. Filmens bruk av gamle arkiv etablerings innstillinger forsterket den tullete verdenen godt også.
For å komme tilbake til det groteske og vulgære, så kan jeg godt forstå at filmen har blitt kontroversiell og splittende i USA, fordi noen elementer er så sjokkerende og ekkel at det er vanskelig å tro at de fikk lov til å ha alt med. Filmen har også et par “Sewer Boys” som var utrolig stygge og ekle også, men så artig i hvor falske og tilfeldige de var.
Som tittelen røper er det en musikal, og som resten av filmen var musikken gøy i hvor frekk og useriøs sangene var. Og hadde noen veldig kreative sangnummer og danser.
Selv om den var utrolig artig, så må det sies at utenfor humoren er det ikke særlig mye dybde, ikke at den trengte et innholdsrikt og komplekst plot, men det holder den tilbake fra å være en skikkelig bra film, og heller bare en skikkelig bra komedie. Og det hjalp å se den sammen på andre i en sal, fordi jeg tror ikke alt ville vært like latterbrølende alene, så anbefales å se med vennegruppa.
Dette er definitivt den mest artig og mest underholdende filmen jeg har sett på TIFF, ettersom den fikk hele kinosalen til å eksplodere i latter utallige ganger, inkludert meg. Og med dens særdeles vulgære, støttende og frekke stil og stygt språk er det ikke rart den fort har blitt en av A24s mest kontroversielle og polariserende filmer.
“Dicks: The Musical” regissert av Larry Charles. Med: Josh Sharp, Aaron Jackson, Nathan Lane, Megan Mullally, Megan Thee Stallion. Spilletid: 1 time og 26 minutter. Land: USA. Aldersgrense: 15.
