26. Tsjekkia: «Marketa Lazarová»

Marketa Lazarová (1967) Regi: Frantisek Vlácil – Filmové studio Barrandov – 2 t. 42 min.

Selv om den tsjekkiske nybølgen var i full frammarsj på sekstitallet var det fremdeles regissører som lot være å lage filmer som var sterkt kritiske til det kommunistiske regimet. Frantisek Vlácils middelalderepos, Marketa Lazarová, kan man si følger de kommunistisk retningslinjer som var fjernt fra hva de unge rebellene foretok seg. Til tross for dette er Marketa Lazarová en vel gjennomført film som til og med er like eksperimentell som nybølgefilmene. Filmen ble i 1998 stemt frem som den beste tsjekkiske filmen gjennom tidene.

Filmen er basert på Vladislav Vancuras roman fra 1931. Handlinger foregår i middelalderen, da kristendommen gjorde sin innmarsj mot de hedenske slaviske stammer. Marketa, datter av den kristne føydalherren Lazar, blir kidnappet og voldtatt av røverkongen Kozlik og hans menn. Den samme banden har også kidnappet sønnen til en saksisk biskop, som sammen med sine korsfarere har tatt en av Kozliks menn som gissel.

Marketa Lazarová kan trygt si å ha fortjent tittelen beste tsjekkiske film, for dette er virkelig et sterkt, følelsesladet og ærefryktig mesterverk. Filmen føles veldig autentisk, som om den skulle vært filmet i middelalderen selv, alt fra kostymer og location. Selv om filmen hovedsaklig er antireligiøs, finnes det flere gudfryktige overtoner. Spesielt er naturen slik, for eksempel i en scenen hvor en flokk med svarte ulver sirkler rundt i skogen som djevler, akkompagnert av skummel dommedagsmusikk som virkelig får fram den mørke middelalderske overtroen.

Aller vakrest utført er den majestetiske kinematografien til Bedrich Bat’ka. Hvis vi går ut i fra at Stanley Kubricks 2001: En romodyssé er nummer en på topp ti lista over best fotograferte film, er definitivt Marketa Lazarová nummer to på denne lista. For så majestetisk og ikke minst autentisk er den at den til og med overskygger de negative aspektene ved denne filmen.

Filmens oppbygning kan virke nokså kronglete, og noen ganger er det vanskelig å holde styr på alle karakterene og hendelsene. Filmen han den samme oppbygningen som en middelalderroman, hvor selve handlingen i hvert kapitel blir presentert med en oversiktelig tekst for hvert kapittel, slik det gjøres i blant annet romanen Don Quijote. Sånn sett kan denne strukturen hjelpe filmen i få den rette middelalderstemningen.

Min oppsummering av filmen er at den uten tvil er en av de vakreste filmene som noensinne er laget og derfor fortjener å bli kalt et mesterverk, til tross for at den til tider kan virke litt kronglete i sin dramaturgi, pluss overfloden av forskjellige karakterer. Filmen er uansett en spirituell opplevelse uten om det vanlige.   

Jens A. Takle

21 år gammel, fra Sandnes og går 2. året på filmvitenskap. Er en svært ivrig filmentusiast som har sett det meste av det som er å se. Har som mål her i livet å se alle filmene som står oppført i boka "1001 filmer du må se før du dør", og er allerede et godt stykke på vei.