Ender’s Game – Regi: Gavin Hood – Summit Entertainment / OddLot Entertainment – 1 t. 54 min.
Adaptasjoner er alltid vanskelige. Det er en enorm mengde forventninger som skal tilfredsstilles, kanskje spesielt når det gjelder Ender’s Game, en bok som av flere har blitt beskrevet som ”umulig å filmatisere”.
Jeg kan kanskje si meg enig i det, da mye av boka foregår i hovedpersonen Enders hode. At det i tillegg er en av mine favorittbøker gjorde kanskje ikke filmen noen tjenester, og tjenester er dessverre noe filmen trenger.
I en ikke så fjern framtid har jorda blitt invadert av en insektlignende rase, menneskeheten var på randen av å tape og alt så ut til å ikke gå vår vei. For å unngå at det skjer igjen, rekrutterer den internasjonale flåten geniale barn til å bli offiserer og hærførere. Plottet er vanskelig å kjøpe, men fungerer allikevel bra i bokform.
Da er det synd at det ikke helt fungerer er som film. Ender’s Game sklir dessverre over til å bli en film man lett glemmer, dette på tross av potensiale i kildematerialet. Historien hopper fremover i rykk og napp. Av og til føles det ut som om man rett og slett har hoppet over scener som kanskje kunne ha vært viktige for karakterutviklingen. Jeg sliter enkelt og greit med å kjøpe utviklingen til tider.
Filmen har et par gode punkter, blant annet Sir Ben Kingsley og ikke minst Harrison Ford som Colonel Graff. Asa Butterfield (Hugo) gjør det også greit som Ender. Jeg skulle ha gjerne sett litt mer følelse, men får håpe på at det kommer med tiden. I tillegg likte jeg måten kameraet blir brukt for å simulere null gravitet i ”battle room”-scenene, da er det bare synd at disse ofte blir litt vel korte.
Om man skal se en sci-fi-film på kino i løpet av høsten vil jeg nok heller anbefale Alfonso Cuaróns Gravity. Jeg er redd for at Ender’s Game kommer til å forsvinne i middelmådigheten. Ikke dårlig, men ikke riktig bra heller.