Filmåret 2017 har vært omme en stund, og søndag den 4. Mars skjer den gjeveste premieseremonien i året, The Academy Awards, hvor alle av årets beste (forhåpentligvis) blir kalt til scenen for å plukke opp sin egen Oscar-statuett. Og vi som alle andre har våre tanker om ikke bare hva som kommer til å vinne, men også burde vinne. Så hele uka opp til søndag vil vi gjøre våre egne spådommer.
Lenke til samlepost på alle de tidligere kategoriene vi har dekket
Beste Film
De nominerte:
Call Me by Your Name
Get Out
Dunkirk
Darkest Hour
Lady Bird
The Post
Three Billboards Outside Ebbing, Missouri
The Shape of Water
Phantom Thread
Eric Menchini
Så, omsider er ved best picture kategorien. Hva skal man gjøre med den? Jeg mener at nivået synker for hvert år i takt med at pretensiøsiteten stiger. Hvert år har hatt noen helt uoppnåelige filmer. 2012 hadde Django Unchained, 2013 hadde The Wolf of Wall Street, Her og Dalls Buyers Club, 2014 hadde Whiplash!!, Interstellar!!, Grand Budapest Hotel og Boyhood, og etter det har de helt store filmene latt vente på seg. Vi får vel aldri år som 1994 igjen, hvor publikum nesten ikke visste hvor de skulle investere pengene sine, med gigafilmer som Pulp Fiction, Forrest Gump, The Shawshank Redemption og Løvenes Konge. Milde himmel. Men tilbake til 2017. Hva står vi med? Hva sier årets filmer om den nåverende tidsepoken? Kvinner har fått veldig mye fokus i år, av grunner det ikke er nødvendig å nevne, sosialjustis har nådd et helt nytt nivå, folk bryr seg mer om representasjon og tematikk enn genuint gode filmer. Sånn har imidlertid oscarene vært hele tiden, til fortvilelse for de mange som har laget mesterverk i feil år på feil tid. Så la oss bare kjøre igjennom: The Shape of Water er favoritt, men den er rett og slett for svak til at hele akademiet omfavner den. Three Billboards er unik, med fantastiske roller, men de politiske og sosiale aspektene er litt i gråsonen til at akademiet vil omfavne denne helt. The Post og Darkest Hour er ute av racet før skuddet har gått. Lady Bird er en god film, men tror ikke det er nok i år til å nå opp. Get Out er interessant i at den i det hele tatt er med, men Moonlight vant i fjor, og denne filmen er ikke nødvendigvis det ypperste av cinematisk fortelling, så tror det skal mye til for at den vinner. Phantom Thread har fått like oppmerksomhet, og tviler på at alle i akademiet vil omfavne eller i det hele tatt har sett denne filmen, med tanke på hvor sær jeg har fått inntrykk av at den er. Da står vi igjen med Dunkirk, min favoritt, og Call Me by Your Name, den jeg tror vil vinne. Som nevnt tidligere, mener jeg Nolan har satt sammen et episk stykke suspensefilm som fortjener best picture etter min mening, og jeg tror en del av akademiet vil plassere den høyt, noe den kan tjene på. Imidlertid har jeg hatt tro på Call Me by Your Name helt siden den slapp på Sundance tidlig i fjor. Dette er en film som har alle kvaliteter som tidligere filmer av samme kaliber kan få sin etterlengtede heder for (type Brokeback Mountain) likevel hever Call Me by Your Name seg over dette. Jeg kan ikke tenke meg at akademiet kan avskrive en så nydelig, klein, naturlig og varm film som denne, så i år som i fjor, tror jeg homofil kjærlighet når helt opp.
Kommer til å vinne: Call Me by Your Name
Personlig favoritt: Dunkirk
Christian Høkaas
Dette racet har vært en av de mest spennende på flere år. Vi startet award season med The Post som en av de klare favorittene, et halvt år før filmen hadde premiere. Alt indikerte i den retningen. Mot slutten av 2017 begynte Lady Bird å få kjempestor oppmerksomhet. Til og med på Golden Globes tullet de med at The Post kom til å sikre mange priser (noe den aldeles ikke gjorde). Men gjennom filmfestivaler og god word-of-mouth begynte den rare monsterfilmen til fantasy-elskeren Guillermo del Toro å kapre seg en sterk posisjon i racet. Det virket så absurd. Akademiet liker jo ikke sånne type filmer, eller hva? Ved årskiftet hadde vi plutselig fire «frontrunners», uten noen som var en klar seiersfilm. Sammenligner vi med i fjor, så var det La La Land ALLE snakket om i utallige måneder før Oscar-utdelingen, med en potensiell Moonlight halende bak. Nå lignet racet mer på 2015, hvor The Big Short vant PGA, Mad Max: Fury Road hadde massevis av nominasjoner og popularitet, Iñarritu gjorde storeslem igjen med The Revenant på DGA og Spotlight fikk SAG. Men etter Golden Globes begynte vi å skjønne at racet tilspisset seg mellom to filmer. Three Billboards Outside Ebbing, Missouri og The Shape of Water. Og det har vært mellom de to siden. Det Three Billboards har er Golden Globe og SAG ensemble-prisen. Sistnevnte er viktig, fordi sist film uten den som vant Beste film, er Braveheart for over 20 år siden. Og siden skuespillere står for majoriteten av Akademiet, er dette en viktig ting å ha i betraktning. Men det er ikke alle som er like begeistret for Three Billboards, så den kan være som The Revenant og skades av den «preferential ballott»-metoden de tar i bruk. The Shape of Water er en som de fleste liker, og kan reddes ved å være på veldig mange 2. og 3. plasser på listene til de som stemmer. Vi må heller ikke glemme hvor mange priser filmen har vunnet. PGA og DGA inkludert. Det som gjør at jeg til syvende og sist trekker frem The Shape of Water er at Martin McDonagh ikke er nominert for beste regi. Det skjedde sist med Ben Affleck for Argo, men det var et spesielt år og Affleck vant de fleste prisene utenfor dette. Det samme kan ikke sies med Martin McDonagh. Men utover det har Affleck-situasjonen (regissør som ikke er nominert, men filmen vinner Beste film) skjedd bare et par ganger tidligere i hele de 90 årene med Oscar-utdelinger. Jeg blir ikke overrasket om Three Billboards vinner, men før utdelingen sitter The Shape of Water med en sterkere posisjon. Det blir uansett veldig spennende å se hvem som vinner til slutt.
Kommer til å vinne: The Shape of Water
Personlig favoritt: The Shape of Water
Sigfred Storstrand
Man kan snakke om hvilke filmer som vinner priser, man kan snakke om hvilke filmer som objektivt er best, og man kan snakke om magefølelse. Jeg er den tredje personen. Det har vært et høyst politisk år i alle retninger, og dette er absolutt noe som har blitt reflektert i filmene også, utenom The Shape of Water, men det kommer jeg tilbake til.
Kvalitet kommer selvfølgelig inn i bildet også, og her kommer oscarbait-filmene, som The Post og Darkest Hour. Disse filmene gjør lite nytt, tematisk kan de kanskje være litt relevante, de inneholder godt skuespill, men til syvende og sist er dette filmer som i det store bildet betyr lite. Hvem snakker de for?
Phantom Thread er en knallfilm, men Paul Thomas Andersons filmer farer sjeldent godt, og kommer tvilsomt til å få oppmerksomheten han virkelig fortjener før om 20 år. Dunkirk er kunstnerisk og spennende, men det er enda en krigsfilm som ikke snakkes om lenger.
Get Out og Lady Bird er begge små-filmer regissert av minoriteter (og ikke tenk at dette betyr lite), som begge har blitt tatt imot med forrykende applaus. Begge tar for tematikk som fortsatt (og lenge) vil henge i lufta, noe som er veldig sterke styrker for begge. men de er fortsatt småfilmer. Three Billboards vil jeg også kaste rett etter her. Det er en knallkraftig film som ikke bare er underholdende som fy, men som virkelig har mye å si både mellommenneskelig og politisk.
Til slutt sitter vi med de to cinematiske verkene, Shape of Water og Call Me by Your Name. Shape of Water har lenge vist seg som storfavoritten her, noe som er fascinerende med tanke på at det er en sjangerfilm. Det er et kjærlighetsbrev til film, og den skriker det ut. Som jeg skrev i en tidligere utgave er dette årets La La Land. Og dette tror jeg her er problemet. Filmen er vakker og nydelig, men under overflaten har den ikke mye å si. Call Me by Your Name er her mye sterkere, i en film som ikke bare skriker “CINEMA”, men som også har mye å si.
Shape er en film vi trengte i år. Vi trengte en La La Land i blandingen av sterke samtidsfilmer, men jeg tror også ikke den kan vinne av denne grunnen. Til slutt tror jeg vi står med Three Billboards, Get Out og Call Me by Your Name, alle som ikke bare fantastiske gode, men viktige filmer som alle har noe forskjellig å si. Og på en råsjans, så tror jeg Get Out går av med prisen i år, og det syns jeg også den fortjener. En film som siden release for et år siden aldri har forlatt medias lepper. Det er ikke i mine øyne den beste av de ni, men jeg tror det er den viktigste. Og når vi hvert år sitter med 5-10 filmer i denne kategorien som alle er knall (som regel), så er det siste som betyr noe hvilken film som er viktigst akkurat nå. Årets film heller enn Beste film. Og det tror jeg er Get Out.
Kommer til å vinne: Get Out
Personlig favoritt: The Florida Project (ikke nominert)
Thomas Fjellum
First things first, jeg har verken fått sett Shape of Water eller Phantom Thread enda. Sånn, da må vi prøve å eliminere et par andre filmer før vi kan finne vinneren. Darkest Hour er en grei biopic som lener seg litt for mye på en god Gary Oldman, Lady Bird er et helt greit high school drama, og i The Post så ser vi nok en gang Spielberg på autopilot, men denne gangen har han med seg Streep og Hanks. Dunkirk fortjener heller ikke å vinne, til tross for Nolans store ideer. Når det kommer til best picture må man nemlig få til det man prøver på, noe de tre siste klarte. Get Out er vel prisens store dark horse. Ingen horror-film har vunnet prisen siden Silence of the Lambs i 92, i tillegg til at Peeles film kom ut veldig tidlig på året, noe som sjelden hjelper til Oscaren. Men den har aldri blitt glemt utover året, og den sosiale satiren traff ekstremt godt. Three Billboards outside Ebbing, Missouri er også veldig aktuell i tematikken og problemer den tar opp. McDonaghs film treffer veldig godt, og foruten tematikken, så er både manus og skuespillerprestasjoner helt i toppen fra fjoråret. Call Me by Your Name er i mine øyne den beste filmen nominert i år, men Oscaren har for vane å variere med tematikk fra år til år når det kommer til denne prisen, og jeg tror kanskje at Moonlights seier i fjor kan ødelegge litt av sjansene for den i år, og heller gi den til Get Out eller Three Billboards.
Kommer til å vinne: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri
Personlig favoritt: The Killing of a Sacred Deer
Elias Nygård
For meg er denne kategorien nesten umulig å spå i år. Du har en rekke filmer som er nesten universelt elsket, og flere filmer som har blitt underdog-favoritter hos forskjellige grupperinger. Best Picture kategorien skiller seg også ut siden den blir bestemt ved et preferansestemmesystem der ingen film bli valgt før den får over 50% av akademiets stemmer. Resultatet av dette er at filmer som mange rangerer som sitt nummer to eller tre ofte vinner framfor den som flest rangerer som sin favoritt.
Get Out og Ladybird er kanskje sjangerfilmer som typisk har stilt svakt i det siste tiårets Oscarutdelinger, men de er også filmer som har truffet veldig mange og hatt stor suksess. Get Out hadde premiere i februar, og den forrige filmen med februarslipp som i det hele tatt ble nominert var 1991s Best Picture-vinner, Silence of the Lambs. Dunkirk med sine mange mindre historier har ikke fått noen skuespillernominasjoner i år som ofte er et dårlig tegn, men er uansett en personlig historie som er visuelt slående. Dette kan lett ha vunnet manges hjerter. The Post og Darkest Hour sliter kanskje med å bemerke seg siden de begge ligner på historier som har blitt fortalt før. Førstnevnte er slående lik Best Picture-vinner Spotlight fra 2015, og den første forteller nesten den samme historien som Dunkirk bare mer distansert. Phantom Thread er kanskje med sine auteur-tendenser en litt for sær film for det fleste og kan fort bli en som man enten elsker eller hater. Three Bilbboard Outside Ebbing, Missouri er en storfavoritt, men som også er småkontroversiell på grunn av sin mørke humor og pessimistiske verdenssyn. Jeg ser her et problem med at folk ikke stolt kan slå seg på brystet og erklære at det stemte på denne filmen, den sliter kanskje litt med å bygge sterk identifikasjon hos seeren.
The Shape of Water er kanskje den jeg vil rangere som den mest sannsynlige kandidaten til å stikke av med prisen. Jeg tror ikke den er favoritt i særlig mange andre kategorier, men med den lange rekken nominasjoner den har mottatt ser jeg det sannsynlig at helhetsbildet av filmen er det som bringer prisen hjem. Ser en på de siste par vinnerne av denne prisen er det også tydelig at akademiet foretrekker filmer som tar opp sosiale problem, noe The Shape of Water også gjør. Min personlige favoritt er uansett Call Me by Your Name. Den kommer kanskje til å slite med å vinne med sine få nominasjoner og navn som er relativt ukjente i Oscar-sammenhenger. Det kan også tenkes at den i noens øyne er for tematisk lik fjorårets vinner, Moonlight, til å komme høyt på listen: Uansett er det denne filmen som, for min del, har etterlatt seg det mest varige inntrykket av alle de nominerte.
Kommer til å vinne: The Shape of Water
Personlig favoritt: Call Me by Your Name
