Wolf Children – Regi: Mamoru Hosoda – Studio Chizu / Mad House – 1 t. 56 min.
I denne livlige anime-filmen følger vi studenten Hana som forelsker seg i Ookami som tilfeldigvis er en varulv. De får to barn sammen, en jente og en gutt, Yuki og Ame. Familieidyllen slår sprekker når Ookami blir funnet død i ulveskikkelse, og Hana blir alenemor. Yiki og Ame kan forvandle seg til ulver når de selv vil, men det blir mer problematisk når Hana prøver så godt hun kan å skjule det for resten av verden, og ungene ikke er i stand til å holde forvandlingen under kontroll. Hana bestemmer seg for å flytte på landet slik at ungene kan ferdes fritt ute i naturen og samtidig være en del av menneskesamfunnet. Etter hvert som de blir eldre må de velge om de vil være ulver eller mennesker.
Wolf Children er først av alt en vakker film, med fantastisk livlig animasjon. Som i Prinsesse Mononoke (1997) er naturkreftene i sentrum. Ikke minst er dette en historie om valget mellom menneskesilvilisasjonen og naturen, arv og miljø. Vi har Hana som prøver å forstå barnas ulveinstinkter og naturen, mens hun selv driver med jordbruk. Naboene syns i begynnelsen dette er merkelig, men etter hvert bestemmer de seg for å hjelpe den unge byjenta. I tillegg har vi barna, som blir splittet mellom det å være menneske eller ulv. Når de endelig begynner på skolen, merker de fort at de ikke passer inn, til tross for at de klarer å beherske forvandlingen. En av barna spør til og med moren hvorfor ulver blir fremstilt som skurker i litteratur og hvorfor de som oftest ender opp døde. Her kan vi sammenligne ulvungene med for eksempel minoritetsbarn som allerede er klar over at det ikke er noen plass til dem i samfunnet, og spørsmålet om hvorfor man må skjule sitt virkelige jeg. Filmen fungerer veldig godt som en allegorisk kommentar.
De første ti til femten minuttene av filmen kunne minne mistenkelig mye om Twilight-filmene, og jeg var redd for et lignende utfall i denne filmen. Der tok jeg sannelig feil, for denne filmen har et vidt spekter av dype realistiske karakterskildringer som tar for seg blant annet den vanskelige alenemortilværelsen og de trøblete tenårene på en realistisk måte. Også er det jo ikke til å legge skjul på at filmen jo tross alt er ganske sjarmerende, spesielt når Yiki og Ame hopper og herjer rundt som ulver, eller rettere sagt som barn. Man kan jo si at filmen kan bli litt for søt en del ganger, men det er for all del ikke noen Disney-film, dette er noe langt mer spirituelt og meningsfullt.
Wolf Children er en bra film for både barn og voksne. Barna vil få den gleden av å fantasere seg selv som en ulv, mens de voksne vil ha en mer spirituell opplevelse, og en bredere forståelse av naturen slik man får av å se anime-filmer. Wolf Children er en av dem som får det absolutt best til.
