Under årets Minimalen-festival har det ikke vært mangel på kvalitet. Den trettiførste utgaven av festivalen har gjort en særdeles god jobb med å hedre et film-format som ellers ikke nyter så mye oppmerksomhet i det offentlige. For mange filmskapere kan kortfilm-formatet være en vei inn i spillefilm-bransjen, men kortfilmen trenger jo aldeles ikke å være bare det. Minimalen har i år, som så mange andre år, vist både at kortfilmen taler for seg selv, men også at det finnes uendelig mange kreative, rørende, humoristiske, sterke og kunstneriske måter å bruke dette undervurderte formatet på.
Det var mange gode filmer som ble premiert under årets prisutdeling, men for ikke å gjøre denne oppsummeringen alt for lang, skal vi nå ta en titt på de filmene som juryen i år valgte å hedre under de tre gjeveste kategoriene før vi etterpå hedrer våre egne favoritter.
Beste Internasjonale Film: Obon
Filmen som vant beste internasjonale film er en animert dokumentarfilm som tar for seg en ekstrem situasjon, og hvordan det har påvirket et enkelt menneske, en familie og et samfunn. Med sin vakre animasjon forteller filmen historien til en kvinne som overlevde bombingen i Hiroshima. Dette er en hjerteskjærende film om en kultur som ble visket vekk på få sekunder. Likevel tar filmen på elegant vis seg også tid til noen muntre menneskelige øyeblikk. Selv om det finnes mange filmer om samme tema er denne filmen et sterkt intimt portrett som ikke kan måles med noe annet.
– Hannah
Beste Nordiske Film: Hur man närmar sig ett stort hål
Hur man närmar sig ett stort hål er en finsk film på 22 minutter fra 2018. Like før lokalvalget i en liten by dukker et stort synkehull opp. Politikeren Masoud, som stiller til valg, har ikke bare politikken å tenke på etter at han henter broren sin fra et mentalsykehus. Denne filmen utspiller seg i løpet av en kveld og på en stemningsfull og rolig måte tar den for seg forholdet mellom disse brødrene. Det store hullet som har dukket opp i denne byen har for meg en klar sammenheng med alt det andre som skjer også. Det å tørre å nærme seg et annet menneske er av og til like skummelt som å nærme seg et stort hull.
– Hannah
Beste Norske Film: Saras Intime Betroelser
Saras intime betroelser handler om Sara, som er en dansk jente som studerer i Norge. Hun er høy og kraftig bygd, og da hun blir konfrontert av frykten av at hun er for stor, begynner hun å utforske hennes syn på feminitet med hennes snakkende vulva. Denne filmen tar opp det seriøse temaet kroppsbilde med masse humor, men budskapet blir aldri glemt. Det å sammenligne seg selv med det kroppsbildet som media betegner som perfekt burde man ikke gjøre, men det er veldig vanskelig å unngå, og jeg føler denne filmen tar opp dette på en god måte. Den er appellerende til et vidt publikum, men jeg tror at et stort flertall av jenter kan kjenne seg ekstra godt igjen. Da jeg kom ut av kinosalen tenkte jeg med en gang at jeg måtte fortelle om den til alle mine venninner med god grunn- dette er en film som var verdt å få med seg!
– Ingrid
Våre egne kåringer
Slik som i fjor vil vi i Jump Cut ta oss tid til å peke ut noen av årets høydepunkter som kom utenom vinner-filmene, men som vi uansett fortjener heder og ære. Dette er filmer som har imponert oss av en rekke forskjellige grunner og som vi vil trekke fram som spesielt gode fra årets festival
Så uten videre nøling, er dette vår uoffisielle prisutdeling fra den 31. Minimalen Kortfilmfestival:
Morsomste film: Merry-go-round (Lalay-Balalay)
Hva skjer når restauranten stenger, men en mann og hans venner vil fortsette festen? Oleg Maratovich og tre av hans ansatte er svært fulle og allerede fra første stund skildrer denne filmen deres berusete tilstand med en fantastisk komisk timing der bare måten de krysser gaten på fikk hele publikum til å le høyt. Det hele topper seg mot slutten da de kommer i en situasjon som egentlig er ekstremt farlig, men som fremdeles er ufattelig morsom. Denne filmen viser rett og slett hva konsekvensene kan være av et for høyt inntak av alkohol uten å være belærende. Jeg er glad jeg ikke gikk glipp av denne filmen!
– Hannah
Mest emosjonelle dokumentar: Screaming Goats
Denne 20 minutter lange dokumentaren som kom ut i Thailand 2016 tar for seg livet på den sørlige grensen av landet. Screaming Goats tar for forskjellige hverdager og liv i dette området og den viser tilskueren hvordan situasjonen ikke nødvendigvis er så voldelig og farlig som den er representert i media. Hovedfokuset i filmen er på et lesbisk par som i utgangspunktet virker som helt vanlige mennesker. Etter hvert finner man ut at de har mye vond historie bak seg, men på en eller annen måte klarer de å holde motet oppe. Da jeg så denne filmen lærte jeg mye om situasjonen i Thailand og jeg anbefaler den virkelig!
– Hannah
Beste Friske Pust: Tomme Lommer
I et dypdykk av flotte kortfilmer som tvinger fram følelser, får oss til å tenke over konsepter eller inviterer oss til å relatere med karakterer, er Tomme Lommer en kort musikkvideo som gjør noe helt annet. Filmen laget i 2018 og skutt fullstendig på VHS (jeg sjekket dette forresten). Musikkvideoen har funky musikk, som går smakfullt til alle kostymene, hårsveisene og den generelt godt gjennomførte produksjonsstilen, og filmen treffer 90-tallets ski- og afterskifølelse midt i blinken. Handlingen i filmen er også elskværig enkel, og det er vanskelig å kunne gjøre annet enn å nyte hvert øyeblikk av de 5 minuttene med spilletid.
– Ingrid
Mest Provoserende film: Rustning
Jeg allerede har skrevet om filmen Rustning i rapporten for dag 3 på Minimalen, men nå som festivalen er over kan jeg si at filmen verken er mindre provoserende eller mindre imponerende ved ettertanke. Filmen berører noe som er så fundamentalt menneskelig, men samtidig gjør den også dette på et utrolig provoserende vis. Det er trolig få som ikke klarer å kjenne seg igjen i den giftige maskuliniteten som hovedkarakterene uttrykker nettopp fordi det er en del av vår kultur. Denne kortfilmen er sterk, intim og provoserende på et mesterlig vis. En sterk anbefaling etter årets festival!
– Ingrid
