The Hobbit: The Desolation of Smaug – Regi: Peter Jackson – Metro-Goldwyn-Mayer (MGM) / New Line Cinema / WingNut Films – 2 t. 41 min.
Kombinasjonen J.R.R. Tolkien og Peter Jackson resulterte allerede i 2001 i et fantastisk univers. Dette er minst like imponerende tretten år senere. Både enkle trehus og enorme skattekamre er imponerende og troverdig utført, uansett om det er ved hjelp av sett og rekvisitter eller visuelle effekter. De visuelle effektene er også tatt godt i bruk i andre sammenhenger, særlig når det gjelder dragen Smaug. Beistet får stemmen sin fra Benedict ”Sherlock” Cumberbatch, som gjør en utmerket jobb.
Skuespillet er generelt godt. Martin Freeman fortsetter å overbevise, og gjengen med dverger spilles godt, selv om det vanskelig å skille alle tretten fra hverandre. Nye tilskudd i universet, som Evangeline Lilly og Luke Evans, gjør også sakene sine godt. Lilly spiller for øvrig en karakter som er skrevet inn i universet av manusforfatterne, og det er et fornuftig valg. Filmen er spekket med menn, og en sterk kvinnefigur skaper i hvert fall en delvis balanse i regnskapet.
Alt i alt er det mye bra her. Spørsmålet blir for min del om man virkelig trenger over to og en halv time med ”bra”, i en film som er nummer 2 i en serie på 3 filmer. Boken filmene er basert på er tross alt bare drøyt 300 sider. Selv med godt skuespill, fantastiske effekter og visuell magi, og flere imponerende sekvenser, blir det kanskje litt vel mange sekvenser til slutt. Det blir en god del løping og slåssing også i Hobbit-oppfølgeren, nemlig. Og det er enda en oppfølger på vei. Sannsynligvis blir det mer av både slåssing og løping, men avslutningen på denne filmen gir et godt utgangspunkt for en knallfinale på nok en triumf-triologi signert Peter Jackson.
Hobbiten-universet er fortsatt imponerende og magisk, men klarer ikke helt å forsvare spilletiden. Det er allikevel ingen tvil om at filmen er god, og er du fan vil du helt sikkert bli storfornøyd.
