Manus og manus, to spanande og eigentleg heilt like kategoriar, men som skilast på grunnlaget om dei kjem frå ei grunnhistorie eller ikkje. Gjer det meining? Kanskje ikkje. Uansett, Peder og Jonas har no nokre meiningar om kva manus som funkar og ikkje, så her kjem dei:
Beste Adapterte Manus
PEDER: Mine to favoritter i årets utvalg av nominerte er begge basert på teaterskuespill, og er i tillegg begge gjort om til filmmanus av deres originale forfattere. One Night in Miami er filmen jeg personlig håper vinner Oscaren, men jeg tror heller den fort går til The Father. One Night in Miami har rett og slett gått under radaren for veldig mange, noe som er synd da den slår en interessant vri på Black Lives Matter diskusjonen. Filmen handler om et virkelig møte mellom fire afro-amerikanske kjendiser på 60-tallet: Jim Brown, Sam Cooke, Muhammad Ali og Malcolm X. Hva som skjedde og ble sagt under dette møtet er ren spekulasjon, men den føles tro til virkeligheten i hvordan de fire er fremstilt og deres synspunkt på borgerrettighets diskursen.
The Father derimot har vært mye mer i spotlightet og ligner også mer på et drama akademiet ofte lener mer mot i slike kategorier. I filmen følger vi Anthony, spilt av Anthony Hopkins, en gammel mann som er blitt dement. Det er nokså tydelig at manuset originalt var ment for teater, men likevel fungerer det fint på lerretet, og har så langt fått svært god tilbakemelding.
Når det kommer til de andre nominerte, har jeg ikke all verdens å legge til. Borat 2 har jeg ikke sett, men Nomadland og The White Tiger er i mine øyne ikke de sterkeste kandidatene. The White Tiger er rett og slett ikke like interessant som de andre nominerte, og Nomadland føles såpass subtil i alt den gjør at selve manuset omtrent er ikke-eksisterende.
Håper vinner: One Night in Miami
Tror vinner: The Father
JONAS: I grunnen ser eg berre to moglege kandidatar for å stikke av med prisen for adapterte manus, og det står mellom Nomadland og The Father. Begge to – spesielt The Father – er veldig prisvenlege og sikre filmar, men sidan The Father har ei gjennomgåande boomer-vibbe og to sterke prestasjonar av Coleman og Hopkins, ventar eg at den stikk av med prisen. Nomadland har nesten ikkje ei handing, så viss den vinn vart eg litt skuffa.
Borat Subsequent Moviefilm har eigentleg ingenting i denne kategorien å gjere, ettersom heile opplegget er hovudsakleg improvisasjon, der Baron Cohen har skriven eit manus rundt antakelege responsar frå dei tilfeldige personane i filmens mange scenario. At den er “adaptert” frå Baron Cohen si eiga rollefigur frå Borat 1, fattar eg meg heller ikkje på. Uansett, den var fjorårets skråblikk på amerikansk raudnakke-kultur i søraustlege USA, og gjorde ein god jobb med å framstille desse menneskja med akkurat så lite respekt som dei fortener.
Håpar at vinn: Borat Subsequent Moviefilm
Kjem att vinne: The Father
Beste Originale Manus
PEDER: Dette er en kategori som er veldig vanskelig å skulle gjette hvem som stikker av med seieren. Alle filmene har fått veldig god kritikk, og blant de 3 jeg liker best er det veldig vanskelig å velge en favoritt. Minari og Sound of Metal er begge to verdige kandidater som begge fortjener den eventuelle seieren, men personlig så er det Judas and the Black Messiah jeg heier mest på. Fortellingen om hvordan FBI utnyttet Bill O’Neal til å spionere på Fred Hampton og Black Panther partiet er gjort om til en spennende thriller med dramatiske og tragiske vendinger. Filmen har også gitt grunnlag for to av årets aller beste opptredener fra Daniel Kaluuya og Lakeith Stanfield, med spesielt de energirike talene til Kaluuya som et høydepunkt.
Likevel tror jeg seieren fort kan ende opp med å gå til The Trial of the Chicago 7. Filmen har fått hele 6 nominasjoner, og er tydelig en favoritt i mange av kategoriene den er nominert i, men spesielt i manus tror jeg den har størst sjanse. Personlig er jeg ikke veldig begeistret for filmen, men den allmenne kritikken har for det meste vært god. Det faktum at det er velkjente veteran Aaron Sorkin som står bak manuset er likevel det jeg tror har mest betydning for en eventuell seier. Akademiet har sjeldent vist seg å være særlig radikale (kanskje med unntak i Parasite sin Best Picture seier i fjor) og de har ofte valgt hva enkelte vil se på som «trygge» valg, noe en velkjent manusforfatter i Hollywood absolutt er.
Håper vinner: Judas and the Black Messiah
Tror vinner: The Trial of the Chicago 7
JONAS: Det smertar meg å seie at Aaron Sorkin er ein soleklår favoritt for prisen for beste originale manus. Trial of the Chicago Seven er trygg, keisam, utfordrar ingenting men inneheld framleis tema som kan tolkast som politisk relevante, Sorkin har truffe hovudet på spikeren når det kjem til keisam men tilsynelatande progressiv formidling av neoliberal amerikansk ideologi. “There is a good system, but we have some bad apples” er ein av dei mest tullete utsegna ein film har kome med på lenge. Uansett, den kryssar alle boksane for det akademiet ynskjer å fremme, og kjem nok til å vinne på dette grunnlaget aleine.
Når det kjem til kva film eg ynskjer at skal vinne så vart eg splitta mellom fleire kandidatar. Promising Young Woman leverer eit interessant syn på den kvinnelege levde erfaring, og fortener å skape ein diskusjon, i trass med at den kanskje ikkje leverer fullt på sitt potensial. Samstundes er visstnok Bo Burnham sin dialog i stor del improvisert, eit problem sidan hans linjer er filmens beste. Minari er fin, men ikkje noko spess. Grunnhistorien er ein du garantert har møtt på før; på mange måtar ein Myazaki-film men filma av Terrence Mallick.
Så det står jo fort i mellom Judas and the Black Messiah og Sound of Metal. Manusmessig må nok Judas and the Black Messiah trekkje over målstreken, og dette på grunn av at Kaluuya får nokre fabelaktige monologar å arbeide med – samanliknbare med Denzel i Malcolm X.
Håpar at vinn: Judas and the Black Messiah
Kjem att vinne: Trial of the Chicago Seven
