“Ellos eatnu – La elva leve” er åpningsfilmen på årets utgave av Tromsø Internasjonale Filmfestival, og handler om aksjonen mot å stoppe vannkraftutbygging i Alta-Kautokeino-vassdraget på 70-tallet, fortalt fra samenes perspektiv. Vi følger hovedsakelig Ester (spilt av Ella Marie Hætta Isaksen), en same som blir lærer i Alta på en tid hvor samer fortsatt ble møtt med ikke bare uhøflighet, men hat.
Etter farens død, og morens ekteskap med en ikke-same, har Ester mistet mye av den samiske identiteten sin: helt til søskenbarnet hennes Mihkkal (spilt av Gard Emil) tar henne med på demonstrasjonen mot utbyggingen. Dette var en sak som preget det samiske samfunnet, og ga kampen deres for rettigheter mer oppmerksomhet fra resten av landet.
Jeg må anerkjenne det med en gang, jeg er ikke samisk, og kan derfor ikke påstå å forstå kampen som utspilles ei heller dybdene av den samiske kulturen og identiteten. Til tross for dette traff denne filmen meg hardt, og jeg kan ikke engang se for meg hvordan det må være å se denne filmen for noen som har vært involvert i denne eller lignende saker. Vi var så heldige å få med oss verdenspremieren av åpningsfilmen, hvor visningen startet med en nydelig joik skrevet og fremført av Sara Marielle Gaup. Så fikk vi høre litt fra regissør Ole Giæver og hovedrolleinnehaveren (Hætta Isaksen). Det var tydelig at dette prosjektet har vært personlig og viktig for dem begge, og det kommer fram på skjermen.
Ellos eatnu – La elva leve er et filmatisk kjærlighetsbrev til samene og Finnmark. De unike landskapene som finnes nord i landet vårt blir fanget på en kjærlig og vakker måte uten at det føles som en naturdokumentar. Jeg ble nok ekstra sjarmert fordi jeg har en far fra Finnmark og har mye kjærlighet til naturen der fra ham. Selv om filmen er visuelt veldig vakker, er handlingen dessverre ikke like hyggelig. Dette er en sterk film som er vanskelig å se. Den viser oss en utrolig mørk del av den norske historien som gjør at jeg føler på skam og forlegenhet bare fordi jeg er norsk.
Det er ekkelt å se hvordan så mange nordmenn behandlet samene, og det verste er at mange av filmens temaer fortsatt er relevante (utbygginger som ødelegger natur, urfolks mangel på rettigheter osv.). Personlig synes jeg at Norges (og andre land for den saks skyld) beslutsomhet på å hive ut krigsfilmer er mye bortkastede penger som kunne gått til prosjekter som dette. Historiske filmer som forteller oss noe vi ikke vet så mye om, men som vi burde bli lært om fra vi var små. I sin første spillefilm klarer Hætta Isaksen å vise oss skammen, kjærligheten, tilhørigheten og sorgen som karakteren går gjennom. Hun holder ikke tilbake, og beviser at hun ikke ble valgt for rollen på grunn av musikkarrieren, men fordi dette var en historie hun skulle fortelle og det gjør hun nydelig. Det skal sies at hun har gode skuespillere rundt seg og en dyktig regissør som bryr seg.
Åpningsfilmen på TIFF 2023 forteller en viktig og samtidsaktuell film om et viktig punkt i samenes kamp for rettigheter; Alta-aksjonen. Og den blir fortalt på en nydelig måte. Norges største filmfestival viser at de ønsker å fremme dem som har blitt plassert i skyggene i fortiden, og det er skikkelig kult å se. Vi gleder oss til å se hva festivalen har å by på de neste dagene.
"Ellos eatnu - La Elva Leve" regissert av Ole Giæver. Med: Ella Marie Hætta Isaksen, Gard Emil, Sofia Jannok, Beaska Niillas, Marie Kvernmo. Spilletid: 1 timer og 58 minutter. Land: Norge. Aldersgrense: 12 år. På kino: 03. februar
