I november 2015 ble Frankrikes hovedstad utsatt for grusomt terrorangrep. Det som skulle bli satt som en av de største angrepene det tiåret på virket Frankrike i lang tid, og i “Minner om Paris” får vi et fiksjonelt innblikk i hvordan det var å komme i livet ut på andre siden av skrekken.
Den franske filmen lar oss møte Mia (Virginie Efira) som var til stede under et av de mange angrepene i Paris den kvelden. Tre måneder senere prøver hun fortsatt å finne tilbake til den hun var før angrepet. Mia har fortrengt det som skjedde den kvelden og hun prøver nå å huske i et håp om å forstå sine egne tanker og opplevelser fra den dagen. I sine forsøk møter hun en rekke mennesker som var, og fortsatt er i samme båt som hun selv.
Minner om Paris er en film som sliter med å imponere meg, og skal jeg være ærlig så bommer filmen på veldig mange punkter. Jeg starter med selve historien. En karakter som prøver å finne tilbake til seg selv etter en dypt traumatisk opplevelse er en klassisk historie som man ofte finner i film. Problemet her er at det ikke føles ekte. Det var ingen sted i historie hvor jeg virkelig forstod hovedpersonen. Dette er trolig en miks av regi, manus og kanskje til og med skuespill. Først og fremst manuset her. Historien er veldig lett å leste ettersom at før filmen treffer midtpunktet så vet jeg akkurat hvordan filmen ender. Her er det et åpenbart problem. Jeg vet hvordan det ender og jeg tror ikke på det.
Regiet stiller jeg store spørsmål til. Minner om Paris er en film som ikke har noen ide om hva den vil være, både i form av narrativ og stil. Det finnes ingen konkrete valg stilistisk. Den kutter frem og tilbake i hytt å pine, den er kaotisk på en dårlig måte og filmatiseringen tar få gode valg. Mitt beste eksempel på hva jeg mener med ‘dårlige valg’: det er i filmen to jump scares som kommer på helt tilfeldige tidspunkt, og ingen av de kommer i terrorangrepet. Selve terrorangrepet vil jeg nesten ikke snakke om, den scenen ble laget som en typisk spennings scene som man kan finne i en filmserie som “Mission Impossible” eller “James Bond“.
Minner om Paris kommer nok til å bli en film jeg vil glemme ganske raskt. Ikke alt i filmen er negativt, fremstillingen til noen av birollenes traumer er gjort veldig bra. Men det blir alt for lite for å redde filmen. En film uten struktur og med et svakt manus er ikke en film som til vanlig vil begeistre meg, og det er disse stikkordene som blir sittende igjen etter jeg så Minner om Paris.
Minner om Paris regissert av Alice Winocour. Spilletid: 1 time og 44 minutter. Skuespillere: Virginie Efira. Aldersgrense: 15 år
