En gjeng med unge mennesker bestemmer seg for å sprenge et oljerør i Texas for å sabotere for oljeselskapet og få i gang samtaler om konsekvensene ved oljeindustrien. Alle karakterene har personlig blitt berørt av klimaendringer og industriene bak dem.
At vi står i en klimakrise, og at denne krisen er forårsaket av menneskelig aktivitet, er unektelig. Og det som faktisk kan gjøre en forskjell er om de store selskapene, både energi-industrien og produkjson av varer, forandrer seg. I den siste tiden har det vært ekstra mye samtaler om miljøaktivisme, og hva som er den beste måten å øke bevistheten på etter at en gruppe fra “Just Stop Oil” kastet suppe på et Van Gogh maleri. Gruppen i filmen går direkte til et oljeselskap og saboterer deres distribusjon.
Filmen er basert på et manifest av svenske Andreas Malm hvor han argumenterer for sabotasje i kampen mot klimakrisen, og viser et godt bilde av unge menneneskers frustrasjon og sorg over miljøets tilstand, og følelsen av at ingenting vi gjør – som enkeltmennesker – har noen effekt. Disse karakterene, derimot, tar saken i egne hender og velger å gjøre noe ekstremt. Filmen starter ganske rett på handlingen, gjengen møtes ute i ødemarka i Texas og begynner å bygge bomber. Vi får se hvorfor og hvordan hver karakter endte opp her i deler iløpet av filmen. Selv om jeg liker at vi går rett inn i det, og at det ikke er for mye unødvendige subplots, kan disse hoppene ødelegge flyten. For eksempel rett før det ser ut som noe stort skal skje hopper vi tilbake i tid, og det gjør at effekten når vi da kommer tilbake ikke er like stor. Dette er veldig dumt, siden filmen generelt har god spenningsoppbygging og det føles definitvt som en thriller.
Noe som funket for meg var hvordan filmen ser ut. Den er filmet på 16 mm film, noe som virker å bli mer og mer populært, og det er en generell trend når det kommer til bruk av analoge kameraer. Både i filmindustrien og hos vanlige folk. Dette, sammen med naturen og bruk av sollys, gir filmen et mykt og vakkert utseende. Det minnet litt om “Nomadland” til tider. Handlingen derimot, er ikke så myk. Dette er en ganske nervepirrende film, med høye innsatser og stor risiko. Både prosjektet deres og klimakrisen, er en tikkende tidsbombe som vi kjenner godt på i denne filmen. Noen av karakterene er ikke alltid veldig likandes, men på den måten at vi skjønner hvorfor og vi forstår at dette er en slags siste løsning for dem.
How to Blow up a Pipeline er en aktuell og relevant film med mange gode, brutalt ærlige budskap som kan få igang mange diskusjoner. Jeg er sikker på at mange, spesielt i Norge, kommer til å ha problemer med hva karakterene gjør, men det er vell litt av poenget. Strukturen kommer litt i veien for spenningen, men utseende gjør opp for det. Selv om vi kan være uenige om hvordan og hvor fort vi må løse klimakrisen, burde vi alle være enige om at den må løses hvis vi vil at de neste generasjonene skal få oppleve jorden slik vi har fått.
"How to Blow up a Pipeline" regissert av Daniel Goldhaber. Med: Kristine Froseth, Ariela Barer, Lukas Gage, Forrest Goodluck, Sasha Lane, Jayme Lawson, Marcus Scribner, Jake Weary. Spilletid: 1 time og 43 minutter. Land: USA. Aldersgrense: 12 år. På kino: 26. mai.
