Gåten Ragnarok – Regi: Mikkel Brænne Sandemose – Fantefilm / Film i Väst / Ghost VFX – 1 t. 36 min.
Gåten Ragnarok har i det siste fått mye skryt i utlandet. Filmen har blitt beskrevet som en norsk versjon av både Jurassic Park og Indiana Jones. Det var derfor med litt blandede forventinger at jeg gikk inn i kinosalen. Alt i alt gikk jeg ut igjen godt fornøyd.
Arkeologen Sigurd, spilt av Pål Sverre Hagen (Kon-Tiki), er besatt av Osebergskipet og dets hemmelighet, såpass mye at det har gått utover hans forhold til sønnen og datteren. Når kompisen Allan, spilt av Nicolai Cleve Broch (Halvbroren), endelig finner en ledetråd bærer det til ”villmarka” i Finnmark.
Det å leke seg med vikinger på film kan være en farlig affære (jeg ser på deg, 13th Warrior), men Gåten Ragnarok greier å styre unna de verste klisjeene. Faktisk så leverer filmen et veldig godt scenario jeg ikke har vansker med å tro på i det hele tatt. Jeg kjøper historien, så her har manusforfatter John Kåre Raake gjort en god job.
Regissør Sandemose har kanskje spilt litt på ”Indiana Jones”-følelsen når han lagde filmen, men han har også vært påpasselig med at denne følelsen ikke skal ta over fokuset fra filmen. Gåten Ragnarok klarer godt å stå på egne bein.
Dette til tross, så byr filmen på få overraskelser. Kanskje har man blitt litt for opphengt i sjangertrekk. Man får allerede fra starten av et godt inntrykk av hvordan historien kommer til å utvikle seg, og hvordan det hele ender. Dette til tross, filmen greier å holde på spenningen helt frem til slutten, og jeg opplevde ingen dødtid der jeg satt.
Helt på tampen vil jeg nevne at jeg ble smått imponert over skuespillerprestasjonene. Hagen og Cleve Broch har fått selskap av Bjørn Sundquist (Hansel & Gretel) og Sofia Helin, bedre kjent som Cecilia fra Arn-filmene. Alle disse fire leverer selvsagt stødige karakterer med en god dybde. Jeg må dog si at jeg er litt mindre imponert over barneskuespillerne, Maria Berglyd og Julian Podolski, men man skal ikke se bort i fra at de med litt trening etter hvert greier å bygge mer på karakterene.
Gåten Ragnarok imponerer, og jeg vil gjerne se flere norske filmer som leker seg med samme sjanger.
