Meny Lukk

”Blue Jean” – Poetisk kitchen-sink der Thatcher får gjennomgå


På kvinnedagen viste Kosmorama utelukkende filmer med kvinnelige regissører. Georgia Oakley har aldri før regissert spillefilm, så jeg ante ikke hva jeg gikk til. Det skulle vise seg å være den beste filmen jeg har sett på festivalen så langt.

Blue Jean” er regissert av Georgia Oakley og har Rosy McEwen i hovedrollen som Jean. Handlingen er satt til 80-tallets Storbritannia. Jean er en engasjert og flink gymlærer på en ungdomsskole i Newcastle i England. Hun er lesbisk og har en kjæreste (Kerrie Hayes). Problemet er at 80-tallets Storbritannia ikke er spesielt tolerante til homofili, og når ”Section 28” (Fremming av homofili av lokale myndigheter forbys) blir en realitet, blir dette forverret. Jean er i skapet offentlig sett, og ingen på skolen vet at hun er lesbisk. Når da en lesbisk elev finner ut av Jeans legning blir livet vanskelig for gymlæreren.

Først og fremst er dette en vanvittig imponerende debut av Oakley. Hun har riktignok fått bra backing av blant andre BBC og BFI, noe som er synlig i at alt er veldig gjennomført. Men den backingen har gjort at Oakley har fått friheten til å lage en film i hennes øyne. Hun kombinerer klassisk sosialrealistisk stil med et moderne og levende uttrykk som klarer å fusjonere Jeans utstråling og person og det problematiske samfunnet hun lever i. Ordet gjennomført går igjen, der alt; kamerabevegelser, lyssetting og fokus er lagt til rette for å fortelle historien så riktig som mulig.

Filmen har kanskje ikke Mike Leigh-skuespill over hele linja, da det blir litt såpete til tider. Samtidig spiller hovedrolleinnehaver Rosy McEwen utrolig sterkt, og vi tror og lever med henne fra hun dukker opp til rulleteksten starter. Hun gir tilbaketrukken og hjerteskjærende framstilling av følelser, som er med på å skape en sterk og empatisk opplevelse for publikum.

Manuset er sterkt. Det er en enkel men følelsesmessig kompleks tolkning av problematikken og urettferden de homofile opplevde. Dialogen er det ingenting feil med, og det føles alltid naturlig og realistisk. Det eneste lille problemet i min bok, er tredje akt. Den blir kanskje litt generisk og er ganske typisk for den type film Blue Jean er. Samtidig lander den trykt og godt, og piloten – i dette tilfelle manusforfatter Oakley – fortjener all applaus hun får.

Margaret Thatcher og hennes tid som statsminister i Storbritannia var, og er fortsatt i dag et veldig omstridt kapittel i britisk historie. Filmer som ”The Cook, the Thief, His Wife and Her Lover” (1989), ”This is England” (2006) og ”Hunger” (2008) er eksempler på veldig gode filmer – med vidt forskjellige innpakninger og innhold – som har vært kritiske til hennes styre og politikk. Med sterkt håndtverk og mektig empati trer Blue Jean inn i rekken blant mektige og nådeløse Thatcher-kritikere.

''Blue Jean'' regissert av Georgia Oakley. Med: Rosy McEwen, Kerrie Hayes og Lucy Halliday. Spilletid: 1 time og 37 minutter. Land: Storbritannia. Aldersgrense: 15 år. På kino: 11. mars.

Relaterte innlegg